Av Øyvind Vavik, Seniorrådgiver juridiske tjenester, Advansia
Stortinget behandler for tiden revisjonsrapporten til Riksrevisjonen knyttet til miljøkrav i offentlige anskaffelser. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har levert sin innstilling (Innst. 249 S (2021–2022.04.08). Denne ble drøftet i Stortinget 5. mai og enstemmig vedtatt ved votering 10. mai. Hovedfokuset i innstillingen er at kunnskapsnivået må heves hos offentlige oppdragsgivere for at det skal skje et grønt løft på anskaffelsesområdet. Det er lett å være enig i denne tilnærmingen da kunnskap er nødvendig for å få til ønsket endring. Det hjelper likevel lite å vite om de gode løsningene hvis man ikke har gode strategier og systemer for å bruke de. Når miljøkrav tillegges vekt og systematiseres vil også leverandørmarkedet prioritere dette i sine løsninger og tilbud.
Miljø må inn i anskaffelsesstrategien
En av de sentrale utfordringene Riksrevisjonen peker på er at offentlige oppdragsgivere i stor grad lener seg på standarder og sertifiseringer når de stiller miljøkrav i anskaffelsene. Det er med andre ord leverandørens virksomhet eller vare som er i fokus og kanskje ikke i like stor grad den løsningen eller tjenesten som skal leveres som er gjenstand for miljøkrav. Videre kommer det frem at miljø sjelden er et eget tildelingskriterium, men fort kan slukes av andre deler av løsningsforslaget i evalueringen. Hvordan skal man som oppdragsgiver sikre at man gir miljø tilstrekkelig plass i anskaffelsene?
Svaret er at det må vies en sentral plass i anskaffelsesstrategien. Både for den enkelte anskaffelse, men også sentralt i virksomhetens overordnede strategi. Det er behov for både å gjøre konkrete vurderinger knyttet til hva man skal kjøpe, men også med tanke på de valg man gjør som virksomhet. For eksempel; trenger vi å gjennomføre denne anskaffelsen? Kan vi erstatte dagens løsninger med nye og innovative alternativ? Setter vi av midler til å prioritere dette?
Problemstillingene kan fort bli mange og det blir viktig å ha en helhetlig plan for hvordan man skal gå frem i gjennomføring av anskaffelsene. Da vil det bli enklere å starte dialogen med markedet om å svare ut endrede behov og bidra til en positiv og bærekraftig utvikling på anskaffelsesområdet. For nettopp dialog og kommunikasjon er nøkkelen for å få til de gode løsningene sammen. Oppdragsgiver kan i sine strategier ha konkrete miljømål knyttet til energibruk, til forbruksmønster og til utslipp. Dette må settes sammen i en overordnet plan som hele tiden korrigeres etter dialog og tilbakemeldinger fra markedet.
Når er det snakk om grønnvasking?
Grønnvasking er en form for villedende markedsføring der et produkt, en tjeneste eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker. Dette er en merkelapp de færreste oppdragsgivere og leverandører vil ha på seg.
Det er gjerne slik at både oppdragsgiversiden og tilbydermarkedet er veldig raske til å fremheve de tiltak som er gjort. Oppdragsgiversiden trekker frem miljøkrav som stilles i konkurranser, mens tilbydermarkedet er raske til beskrive alle sertifiseringer og produkter som har en grønn profil. Innenfor bygg og eiendom viser dette seg særlig i forhold til klassifisering av bygg basert på energibruk og markedsstandarder. Konkrete klassifiseringer heier vi på da det gir en markedsutvikling med miljøeffekt. Hvordan sikrer vi oss at de krav vi stiller som oppdragsgiver har effekt? Hvordan kan vi som leverandører dokumentere at vi holder det vi lover? Kort sagt, hvordan forhindrer vi grønnvaskingen?
Kan vi heller snakke om grønn investering?
Hvis målet er en grønnere innkjøpshverdag er det avgjørende å måle de effekter miljøkravene og markedsdialogen gir, også utover rene analyser av energiforbruk og utslipp. Videre må det dokumenteres hva kostnaden er og det må analyseres hvilke tiltak man får mest effekt av til lavest kost, slik at man er målrettet i valg av hva som er mest effektfullt tiltak. Dette må inn i de overordnede strategiene virksomhetene har når de skal planlegge innkjøpene sine. Leverandørsiden må i også ha planer for hvordan de imøtekommer kravene som det offentlige stiller. Det må utarbeides utviklings- og investeringsstrategier for å imøtekomme det grønne skiftet.
Det er i de fleste veiledere og støtteverktøy tilknyttet grønne anskaffelser henvisninger til støtteordninger for finansiering av miljøvennlige løsninger, krav og leveranser. I tillegg legges det frem at det kan ha økonomiske oppsider i forhold til redusert energibruk eller andre forbruksbesparelser. Det er nettopp her den strategiske tilnærmingen vil kunne gjøre oss bedre. Konkrete mål, veivalg og strategier som igjen måles og vurderes vil kunne si noe både om effekt på miljø og økonomisk konsekvens. Hvor mye må man legge i potten for å få ut resultat vi ønsker oss? Hvor mye koster dette grønne skiftet på anskaffelsesområdet og hvem tar, eller er villige til å ta, regningen?
Hvis man som offentlig virksomhet stiller krav til gjennomsiktige investeringsprofiler knyttet til miljøtiltak åpner det for en god samhandling og dialog med leverandørmarkedet. Hvis dette i tillegg vektlegges på en slik måte at markedet premieres for å være innovative og åpne, så vil det påvirke utviklingen mot grønnere løsninger.
På tilsvarende måte er en åpenhet fra leverandørsiden avgjørende for å vise frem at man har planer og strategier for dette. Det gjør at man fremstår som en mer attraktiv leverandør og skiller seg ut som en foretrukket samarbeidspartner.
Utfordringen er å ta de store strategiske valgene som gir klare miljøeffekter hvis det kan ha en stor kostnad og må prioriteres foran andre felt innen virksomheten. Er man som leverandør villig til å redusere økonomisk gevinst for å få en miljømessig gevinst? Bedrive grønn investering fremfor grønnvasking?
Samhandling og grønt spleiselag
Vi tror dette er mulig. Når vi har konkret informasjon og gode underlag for veivalg så er villigheten til å investere i miljø mye større. Spesielt hvis vi det kan knyttes mot strategier og planer for anskaffelser og leveranser. Da kan vi gå i dialog å finne ut hvordan vi deler kostnaden riktig mellom oppdragsgiver og leverandør.
Da jeg var en liten gutt hadde vi to brødre på skolen som hadde vokst opp i Australia og kom til Norge mot slutten av barneskolealder. Vi hang ofte på fotballbanen etter skolen, og det hendte vi dro på butikken for å handle litt godis og slikt. De to slet med å skille mellom begrepene spleise og spandere. Dette resulterte i mange artige misforståelser som de fikk høre i lang tid etterpå.
Vi må passe på at det ikke blir tilsvarende «misforståelser» på anskaffelsesområdet. Slik at det blir et grønt spleiselag fremfor at den ene siden spanderer på den andre. Har vi tillit, god samhandling og konkrete og målbare kostnadsunderlag så er det lettere å være med på spleisen. Det er dette strategiene må legge opp til. Både på oppdragsgiver og leverandørsiden. Resultatet vil bli et grønt skifte på anskaffelsesområdet.
Prestasjon og ikke resultat
I vår virksomhet ønsker vi å fokusere på prestasjon fremfor resultat. Dette fordi gode resultater følger av gode prestasjoner. Prestasjonen vi er ute etter er strategisk tenkning og god samhandling på anskaffelsesområdet. Både oppdragsgivere og leverandører må spille på lag, gjøre hverandre gode og være villige til å bli grønne investorer. Klarer vi å prestere på dette kommer også resultatene.
Bli den første til å kommentere på "Grønn investering eller grønnvasking?"