Svensk forskning: Gjør dette før du tar miljøhensyn med i anskaffelsen

To svenske forskere anbefaler offentlige innkjøpere å besvare åtte-ti spørsmål innenfor fem temaer før de går i gang med en anskaffelse der miljøhensyn skal med. På den måten oppsummerer de to forskerne resultatet av sin forskning om anskaffelse som miljøpolitisk styringsverktøy. De slår fast at å ta miljøhensyn der det er relevant, har støtte i forskning, mens det å ta klimahensyn i alle anskaffelser, slik som det snart kreves i Sverige, ikke har det.

Det er samfunnsøkonomiske perspektiver som utgjør hovedtyngden i de vurderinger forskerne Sofia Lundberg og Hanna Lindström har gjort i rapporten «Att upphandla med miljöhänsyn– när, hur och varför?». Men også virksomhetsmessige aspekter er med.

Konklusjonene fra deres forskning, sett i sammenheng med tidligere forskning, oppsummerer de to i form av noen spørsmål som de mener offentlige oppdragsgivere bør ta stilling til når de vurderer en anskaffelse med miljøhensyn.

Fem temaer

Identifikasjon av miljøproblemet. Hvilket miljøhensyn tar man sikte på i anskaffelsen? Motiveres miljøhensynene av mål i virksomheten eller gjennom de miljømål samfunnet har satt? Hvis det siste er tilfellet – Fins det andre verktøy som retter seg inn mot det samme problemet og hvordan motiveres bruk av miljøhensyn i offentlige anskaffelser i forhold til disse målene?

Virksomhetens forutsetninger. Hvilke er de anslåtte kostnadene ved å anskaffe med miljøhensyn og hvordan finansierer virksomheten det? Fins det nødvendig kompetanse og politiske mål og retningslinjer til å kunne anskaffe med miljøhensyn?

Markedsforutsetningene. Hvordan ser den mulige virkingen ut i forhold til det spesifikke markedet hva gjelder konkurransegrad, miljøprestasjon og prisfølsomhet hos private forbrukere, samt mulighet – og vilje – til omstilling blant leverandørene?

Anskaffelsesutforming. Hvordan skal anskaffelsen utformes når det eksempelvis gjelder krav og kriterier, evalueringsmodell, samordnet anskaffelse og kontraktsvilkår for å gi størst mulig miljønytte for virksomheten og komplettere eventuelle andre styringsverktøy, samtidig som konkurranseeffekten tas hensyn til?

Oppfølging. Hvordan skal de faktiske kostnadene og levert kvalitet følges opp? I tillegg, hvilke indikatorer skal benyttes for å følge opp mulige virkninger på miljøet og hvem foretar oppfølgingen?

Å velge riktig verktøy

Det er viktig, fremholder de to forskerne, å ha i tankene at selv om det er nødvendig for virksomheten å ta miljøhensyn, er det ikke nødvendigvis et påkrevet styringsverktøy overfor leverandørene. Mulige leverandører velger selv om de vil levere tilbud og styringen treffer bare hvis tilbyderne tilpasser seg for å delta i anbudsprosessen.

I Sverige foreligger det for tiden et lovforslag som går ut på at klima skal tas hensyn til ved anskaffelser, mens miljø, menneskers helse, dyrevern og sosiale og arbeidsrettslige aspekter skal tas hensyn til der det er relevant. De to forskerne peker på at når det gjelder det som står i lovforslaget om miljøhensyn, har det – basert på deres forskning – et effekt-potensial. Å ta miljøhensyn når det er relevant, kan dermed sies å ha støtte i forskningen, fremholder de, det har derimot ikke kravet om klimahensyn i alle anskaffelser – også i de tilfeller der det ikke kan anses formålstjenlig.