Nær 2200 av leverandørene til det offentlige mellom 2015 og 2020 er uten mer eller mindre «rent mel i posen». De er enten straffede eller har fått reaksjoner fra kontrolletatene, og burde trolig vært avvist. De har flere og større oppdrag enn gjennomsnittet av hele utvalget på nær 44 000 kartlagte leverandører. De har i perioden hatt 23% av leveransene målt i kroner, totalt 243 mrd. Og de er ikke så lett å oppdage, fordi de har hjelpere med kunnskap til å omgå regelverk og til å gi leverandører legitimitet. Dette fremgår av en fersk rapport.
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) la nylig frem rapporten «Leverandører til det offentlige Egenskaper ved leverandører som har begått lovbrudd». Den kartlegger og beskriver egenskaper ved leverandører til det offentlige som har begått økonomisk kriminalitet. Formålet med rapporten er å gi beslutningsstøtte for forebyggende tiltak. Datagrunnlaget består av informasjon fra Leverandørdatabasen fra Kommunal Rapport og Doffin, informasjon fra politiet og kontrolletatene, og intervjuer.
Kartleggingen av 43 887 leverandører til det offentlige med leveranser på over 500 000 kroner i perioden 2015–2020 viser at straffede leverandører og leverandører med reaksjoner utgjør 5% av det totale antallet leverandører. Analysen viser imidlertid at leverandører som er straffet, har mottatt reaksjoner fra kontrolletatene, eller har vært mistenkt for lovbrudd, har flere og større oppdrag enn gjennomsnittet av hele utvalget. De har i perioden hatt 23% av leveransene målt i kroner, totalt 243 mrd. De har også hatt flere ulike oppdragsgivere, og med dette et større geografisk nedslagsfelt, heter det i NTAES-rapporten.
Mistenkt for flere lovbrudd
De straffede leverandørene har flest forhold relatert til arbeidsmiljølovbrudd, bedragerier, skatteunndragelse og økonomisk utroskap. Omtrent halvparten av de straffede leverandørene har vært mistenkt for flere lovbrudd, i tillegg til det de er straffet for. Leverandører som er mistenkt for lovbrudd, men som ikke har rettskraftig avgjørelse, er mistenkt for forhold som regnskapsovertredelser, arbeidsulykker med personskade, grovt økonomisk utroskap og bedragerier.
Sårbarhetene som er avdekket, kan utnyttes av leverandører som skulle vært vurdert for avvisning i henhold til anskaffelsesregelverket, og som derfor urettmessig kan bli tildelt oppdrag, understreker NTAES. Dersom offentlige oppdragsgivere ikke identifiserer leverandører som skal vurderes for avvisning, kan leverandører fortsette å øke sin legitimitet, og med det få en høyere andel av offentlige oppdrag.
Bruk av hjelpere
Bruk av tilretteleggere og stråpersoner gjør det vanskeligere for oppdragsgiver å identifisere avvisningsgrunner. Tilretteleggere har kunnskap til å omgå regelverk og til å gi leverandører legitimitet. I utvalget er det 94 leverandører som er straffet, har mottatt reaksjon fra kontrolletatene, eller har vært mistenkt for lovbrudd, som har brukt tilretteleggere med indikasjoner på å tilrettelegge for økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet hos Politiet og Skatteetaten. Dette utgjør en lav andel av leverandørene, men konsekvensene kan være alvorlige, ifølge NTAES-rapporten.
Korrupsjon, inhabilitet og konkurransekriminalitet kan også gi leverandører innpass i markedet på uriktig grunnlag. Omfanget av dette er usikkert. På bakgrunn av høy gevinst og lav oppdagelsesrisiko kan det forekomme korrupsjon, konkurransekriminalitet, tilfeller av inhabilitet og en kombinasjon av disse i offentlige anskaffelser.
Pandemi-erfaringer
Under pandemien har det oppstått nye sårbarheter i offentlige anskaffelser gjennom kombinasjonen av hasteinnkjøp, lemping av regelverk og omdisponering av ansatte. Både nye og tidligere leverandører kan ha fått oppdrag for det offentlige under koronapandemien, som de ellers ikke ville fått.
Manglende oversikt over leverandørkjeden og mangelfull oppfølging av påseplikt i leverandørkjeden, øker mulighetsrommet for brudd på lønns- og arbeidsvilkår, og dermed blant annet skatte- og avgiftsunndragelser og trygdebedrageri. NTAES vurderer at mulighetsrommet for lovbruddene vil bestå dersom oppfølging av påseplikten nedprioriteres til fordel for pris, tid og kvalitet. Dette kan gi leverandører et fortrinn ved offentlige anbudskonkurranser.
Bli den første til å kommentere på "Nær 2200 leverandører med offentlige oppdrag burde trolig vært avvist"