Status offentlige innkjøp (IV): Kompetanse knyttet til arbeidslivskrim ikke prioritert

Klar melding til politikere og organisasjoner som jobber med Norgesmodell mot useriøse: Å skaffe seg kompetanse på arbeidslivskriminalitet er et område det offentlige innkjøps-Norge ikke prioriterer. Og oppfølging av samfunnshensyn er synkende. Kommune-Norge synes å ha tilstrekkelig kompetanse på a-krim i større grad enn staten, men prioriteringen er den samme når det gjelder å skaffe seg kompetanse. Dette fremgår av resultatene fra modenhetsundersøkelsen 2022 i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Som i 2020 bruker innkjøps-Norge bare en femdel av sin ressursbruk til kontraktsoppfølging generelt.

Modenhetsundersøkelsen gjøres annethvert år, og er en kartlegging av hvordan offentlige anskaffelser er organisert og gjennomføres.  I rapporten med resultater fra undersøkelsen kan vi lese at det viktigste verdiskapende arbeidet i anskaffelsesprosessen gjøres i forberedelses- og kontraktsoppfølgingsfasen. I snitt bruker virksomhetene rundt 40% av ressursene i behovsfasen, og 20% i kontraktsoppfølgingsfasen. Dette har ikke utviklet seg siden 2020.

I undersøkelsen oppgir innkjøps-Norge at de i stor grad gjennomfører de nødvendige oppgavene, mens oppgaver knyttet til samfunnsansvar blir i større grad nedprioritert. Det er en lignende tendens i behovsfasen. Der er det de strategiske aktivitetene som blir nedprioritert mens aktiviteter som tidsplan blir gjennomført nesten alltid.

Ressursbruken som i 2020

Virksomhetene oppgir at de fordeler ressursbruken i anskaffelsesprosessen likt som i 2020. Snittet er henholdsvis 39% til å avklare behov og forberede konkurranse, 41 % til å gjennomføre konkurranse og 20% til kontraktsoppfølging.

Overordnet oppgir innkjøpere at de i mindre grad gjør aktiviteter som er av strategisk betydning, som markedsanalyser og risikoanalyser. Til sammenligning ivaretar innkjøpere nesten alltid tidsplan for konkurransegjennomføring, som frister og aktiviteter. Det kan derfor synes at innkjøpere i større grad tenker på tidsaspektet knyttet til en anskaffelse fremfor de strategiske aktiviteter som bør gjennomføres for å få sikrere gode anskaffelser, slås det fast i undersøkelsesrapporten.

For de fleste aktivitetene i behov- og planleggingsfasen er det en stabil eller økt gjennomføringshyppighet hos innkjøperne. Siden 2020 er det flere virksomheter som sier at de gjennomfører aktivitetene i behovsfasen ofte eller alltid. Denne utviklingen fremgår spesielt på beslutningsdokumenter hvor de som svarer at de ofte eller alltid gjennomfører dette, har gått opp 14 prosentpoeng.

Samfunnshensyn lavere score

I spørsmål knyttet til oppgaver virksomhetene gjennomfører i kontraktsoppfølgingen, kan vi se at oppgaver knyttet til samfunnsansvar får en lavere score enn andre oppgaver. Det vil si at virksomheter gjennomfører disse oppgavene sjeldnere enn andre oppgaver.

Innkjøps-Norge har hatt en positiv utvikling på generell oppfølging av kontrakter siden 2022. Oppfølging av samfunnshensyn er derimot synkende. Etterlevelse av samfunnshensyn, som lønn- og arbeidsvilkår, miljø og menneskerettigheter, er de tre oppgavene som i minst grad ivaretas i kontraktsoppfølgingen. I tillegg er trenden fra 2020 synkende.

Kommunene og fylkeskommunene opplever i større grad å ha tilstrekkelig kompetanse på arbeidslivskriminalitet enn de andre sektorene. Denne utviklingen er positiv fra 27 til 45%. For resten er trenden nedadgående.

Arbeidslivskriminalitet

I undersøkelsen oppgir innkjøps-Norge at arbeidslivskriminalitet ikke er et prioritert kompetanseområde. Det er interessant, heter det i rapporten, å merke seg at selv om det er forskjell mellom kommuner/fylkeskommuner og statlige virksomheter på grad av tilstrekkelig kompetanse, prioriterer de kompetanseheving på området omtrent likt.