(En Anbud365-kommentar) Mange offentlige virksomheter er dyktige i sin jakt på useriøse, i å kunngjøre tildeling av sine kontrakter og å digitalisere anskaffelsesprosessen. Men de er ikke mange nok til å sette sitt preg på et bilde som tegner seg av virksomheter ikke følger om det som kreves av dem – ledet av de samme politiske partiene på alle forvaltningsnivåer. Da melder spørsmålet seg om kraftigere lut må til. I Sverige er de kommet til det: Overtredelsesgebyr til de som ikke kunngjør sin kontraktstildeling. Anbud365 mener at tiden er inne for Stortinget og regjeringen å vise at de mener alvor – i hvert fall tenke gjennom hva man bør gjøre med offentlige virksomheter som ikke følger opp føringer og regelverk.
Hver virkedag gjennom sommeren har Anbud365 hatt en ny artikkel med relevans til offentlige anskaffelser. Flere har hentet sitt innhold fra modenhetsundersøkelsen til DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Andre fra rapporten «Leverandører til det offentlige Egenskaper ved leverandører som har begått lovbrudd» i regi av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Begge er autorative kilder som forteller om status i det offentlige innkjøps-Norge. Vi hadde nær sagt «på godt og vondt».
Også Deloitte er kommet med rapport: En evaluering av hvordan offentlige innkjøp bidrar til å fremme seriøsitet. Oppdragsgivere er Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet – begge sentrale i arbeidet med å utvikle en Norgesmodell til bruk i kampen mot useriøse. Om vi tar utgangspunkt i NTAES-rapporten er det litt av en – prisverdig og krevende – oppgave myndighetene tydeligvis står overfor.
Må følges opp
Deloitte-rapporten peker på det samme som Anbud365 på denne plass gang på gang har påpekt: Det hjelper ikke med krav, ambisjoner og mål om det ikke følges opp. F.eks. heter det i Deloitte-rapporten: Lokale politiske ambisjoner blir ofte i praksis tomme ord, der målene og forventningene ikke følges opp med de økonomiske og organisatoriske forutsetningene som er nødvendige for at kommunen skal kunne oppnå målene i praksis. I kommuner med presset økonomi er det også en betydelig risiko for at økonomiske forhold prioriteres høyere enn seriøsitet når en konkurranse skal gjennomføres i praksis.
Og: Et tydelig funn i evalueringen er at offentlige oppdragsgivere i større grad enn før stiller strengere seriøsitetskrav i sine anskaffelser, men uten at disse nødvendigvis er tilpasset realiteten i virksomheten eller i bransjen som skal levere oppdraget, og uten at kravene faktisk følges opp etter at kontrakten er inngått.
Norgesmodellen?
Blant konklusjonene er det derfor ikke overraskende at det heter at det er behov for å styrke arbeidet md kontraktsoppfølging av seriøsitetskrav i offentlig sektor. Anbud365 regner med at dette er et prioritert tema i arbeidet med Norgesmodellen – ikke bare å skrive det, men å sikre verktøy som gjør at det følges opp. Det er snakk om prioritering. Og det skulle ikke være noe stort problem – det er politikere fra de samme avskygningene som styrer alle offentlige virksomheter, fra regjering til hver eneste kommune. Prioriteres ikke slikt arbeid, kan vi lese av det at man synes det er ok at useriøse får lov til å utkonkurrere seriøse, hardt arbeidede bedrifter som kjemper for å overleve med sine arbeidsplasser. Vi får se hvor langt regjeringen tør gå i forbindelse med sin Norgesmodell. Skal man tro NTAES-rapporten, og det bør man, har alle dagens modeller hatt svært begrenset virkning.
Samtidig har også DFØ-rapporten en melding til oss. Offentlige anskaffelser preges gradvis av økt digitalisering, om et par år skal prosessen være heldigital. Og på mange områder er man godt på vei, særskilt gjelder det konkurransegjennomføring og fakturahåndtering. Begge deler er lovpålagt. På andre områder i den riktignok evigvarende digitaliseringsprosessen er mange ikke kommet spesielt langt. DFØ trekker da en logisk konklusjon: Bruk av lov og forskrift ser ut til å være en viktig driver for digitalisering, og kan indikere at flere obligatoriske krav kan bidra til en raskere digitalisering.
Gebyr og kontraktstildeling
I Sverige baler man med at altfor få kunngjør hva som ble resultatet av de respektive anskaffelsene. Kontraktstildeling ved anskaffelser over EU/EØS-tersklene skal jo kunngjøres. Det gjelder hos oss så vel som i øvrige land i EØS-området. Men svenskene er, ifølge Upphandlingsmyndigheten, ikke spesielt flinke til å etterleve dette kravet. Ut fra hva vi ser av statistikk her hjemme, kjenner vi oss igjen.
Regjeringen hos våre naboer i øst har sett seg lei på denne manglende praksisen, og er på banen med forslag til tiltak. Et av disse er å innføre overtredelsesgebyr. De som unnlater å kunngjøre kontraktstildeling skal straffes økonomisk. Her hjemme benyttes slikt bare for de som gjør ulovlige direkteanskaffelser når det gjelder offentlige innkjøp.
Vil det hjelpe?
Så er spørsmålet: Vil straffegebyr, lov- eller forskriftsfesting e.l. være en nyttig vei å gå? Vil digitaliseringen da skyte fart, noe den bør. Vil flere av de useriøse feies ut av dette markedet, noe de bør. Vil kravet om kunngjøring av kontraktstildelingen etterleves i større grad, noe det bør. Avsløring av useriøse og kunngjøringskrav om kontraktstildeling er selvsagt i mange tilfeller to sider av samme sak.
Anbud365 vet ikke svaret. Men det dreier seg om forvaltningen av det offentliges ressurser, og i praksis er mye av dette skattepenger fra bedrifter og personer. Disse har satt sine midler i tiltro til at politiske foresatte forvalter disse til velferdsstatens beste. Ikke mange av skatteyterne ser for seg at deres penger skal finansiere mer eller mindre lyssky virksomhet, ofte til fortrengsel for seriøse firmaer som gjør sitt for å levere kvalitet, arbeidsplasser og skatt til det offentlige.
Mye rop, men …
Hvis noe melder seg i redaksjonen og hevder at de politisk foresatte på disse områdene – på alle forvaltningsnivåer – er altfor slappe, har vi faktisk ikke gode nok argumenter til å legge påstanden død. Anbud365 ville gjerne hatt en slik virkelighet å forholde seg til. I stedet registrerer vi altfor mange steder rop, krav og mektige krefter i sving for at man må de useriøse til livs. Men når det kommer til stykke passerer budsjettbehandlingene uten økte ressurser til oppfølging av kontraktene og kravene. Det er dels en fallitterklæring, dels en kilde til økt politikerforakt, dels slett forvaltning av skattepenger.
Men de useriøse lever bra med tilstanden.
Bli den første til å kommentere på "Tid for kraftigere lut?"