Byggenæringen sier ja til en Norgesmodell for et seriøst arbeidsliv, men sliter med å ha nok faglærte til å klare kravene. Det var budskapet fra en av debattene i Arendalsuka. – Det er ikke nok faglært arbeidskraft til å bygge det som Norge trenger. Spriket mellom en idealistisk Norgesmodell og det som er mulig å få til i hverdagen ute på bakken, må vi ta på alvor, poengterte Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen. Men, det er de som mener at kravene til seriøsitet skaper et sug etter lærlinger.
Regjeringen har arbeidet siden januar med å lage en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. En slik modell har full støtte i byggenæringen. Men om det er mulig å gjennomføre den, det er noe annet. Ikke minst så lenge den stiller krav til andelen faglærte og andelen lærlinger hos dem som får anbudet.
Nok faglærte?
Byggenæringen vil gjerne ha en Norgesmodell for et seriøst arbeidsliv, men sliter med å ha nok faglærte til å klare kravene. – Det letteste i verden er å stille krav, påpekte Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen, og: – Det er ikke nok faglært arbeidskraft til å bygge det som Norge trenger. Spriket mellom en idealistisk Norgesmodell og det som er mulig å få til i hverdagen ute på bakken, må vi ta på alvor.
Nikolaisen fremholdt at utviklingen går i riktig retning og at det ikke trengs noen storrengjøring fra topp til bunn i byggenæringen. – Det er ikke så veldig ofte at det er de som vi har kontrakt med, som driver useriøst. Det gjelder derimot de som leverandørene våre har kontrakt med.
Sug etter lærlinger
Robert Steen, styreleder i Fair Play Bygg og helsebyråd i Oslo mente at kravene til seriøsitet skaper et sug etter lærlinger. Steen og partikollega Trine Lise Sundnes (A), som er stortingsrepresentant, var slett ikke enige om en Norgesmodell vil gjøre det dyrere å bygge i Norge:
– Det var stor engstelse i byggherrefunksjonen i Oslo kommune for at dette var dyrt, ifølge Steen Oslomodellen, som ble innført allerede i 2017. – På fem år har vi ikke sett at det er blitt noe vesentlig dyrere på grunn av seriøsitet. Da regner vi heller ikke inn den virkningen at seriøsitet gir stor gevinst i langtidsøkonomien. Sundnes på sin side mente at høyere krav betyr dyrere anbud.
Mer forutsigbarhet
LO-nestleder Steinar Krogstad ville ha bedre prosjektering og mer forutsigbarhet for å få mindre kaos i prosjektene og dermed færre useriøse underleverandører. Useriøse underentreprenører kommer inn når prosjektet går dårlig, fastslo han. – De useriøse er ikke med når du leverer et tilbud til for eksempel Statsbygg. Valget av useriøse skjer gjerne når prosjektet utvikler seg i gal retning. Jo mer kaos du har i et prosjekt, jo dårligere valg gjør du av underleverandører.
Krogstad pekte på at det ikke, slik han så det, er noen sammenheng mellom prisen i anbudet og prisen på prosjekt: – Noen bedrifter har spesialisert seg på dette. De er gode på anbud, for de vet at sluttsummen ikke blir som anbudet. Det er fakturering og tilleggsytelser de skal tjene penger på.
Bli den første til å kommentere på "Sliter med å få nok faglærte til å leve opp til kravene om et seriøst arbeidsliv"