EU-kommisjonens kjør under pandemien for felles-europeisk kjøp av nødvendig medisinsk utstyr brakte noe nytt inn i den offentlige anskaffelsesverdenen. Nå er EU-kommisjonen i gang igjen, denne gangen gjelder det felles kjøp av gass som følge av krigen i Ukraina. Men denne utviklingen kan på praktisk, nasjonalt plan føre til økt andel anskaffelser med bare en tilbyder eller bruk av ulovlige direkteanskaffelser. En konsekvens av dette igjen kan være økt proteksjonisme og politisk korrupsjon på området offentlige anskaffelser i EU-landene.
Dette fremgår av artikkelen «EU Public Procurement Policy During Covid‐19: A Turning Point for Legitimate EU Governance?» skrevet av dosent i statsvitenskap, Brigitte Pircher, ved Linnéuniversitetet. Studien hun omtaler, har sett nærmere på i hvilket omfang EUs politikk når det gjelder offentlige anskaffelser, endret seg under covid-19-pandemien. Også spørsmålet om hvordan disse endringene berørte det enkelte lands anskaffelser, tar hun for seg i artikkelen.
Studien, heter det, bidrar til innsikt i tre retninger. For det første skapte pandemien et momentum for politikk-endringer på anskaffelsesområdet som er forårsaket av eksterne krefter og som ble grunnlaget for at endringer skjedde raskt. Et eksempel var de nye retningslinjene for kjøp av medisinleveranser og det fellesinnkjøpet som EU fikk i stand. Selv om disse endringene representerte ny politikk og nye politiske instrumenter, sto imidlertid EUs overordnede mål for bruk av anskaffelser fast.
Mulighetsrom over overnasjonale
En annen innsikt som studien har frembrakt, er at pandemien åpnet et mulighetsrom for overnasjonale aktører til å opptre som politikk-pådrivere og gjøre økt harmonisering av anskaffelsesreglene mulig. I første rekke, heter det i artikkelen, var det EU-kommisjonen som introduserte endringene i anskaffelses-politikken. Vi ser samme tendensen i dag, ifølge Pircher, som peker på EU-kommisjonens anstrengelser for å få til felles anskaffelse av gass som følge av krigen i Ukraina.
Det tredje innsikts-funnet peker i retning av at på tross av at endringene innenfor anskaffelser har bidratt til økt europeisk integrasjon, har den praktiske bruken av disse endringene øket risikoen for proteksjonisme og politisk korrupsjon. Dermed kan legitimiteten til disse politikk-endringen bli underminert. Dette fordi det er økt bruk av anskaffelsesprosedyrer og introduksjon av ny praksis når det gjelder kontrakttildeling basert på bare en tilbyder eller via direkteanskaffelser uten noen kunngjøring på forhånd.
Større fleksibilitet
Den nye politikken på anskaffelsesområdet under pandemien har gitt medlemsstatene større fleksibilitet med hensyn til å ta dem i bruk, fremgår det av artikkelen. Imidlertid innebærer dette økt ulikhet. Et eksempel er at noen medlemsstater kan ha som mål å fremme miljøstandarder i pakt med EUs retningslinjer, mens andre kan ta med miljøkriterier for å favorisere bestemte selskaper gjennom en slik «bakdør».
Dosent Pircher peker på at det særlig er i østre og sørlige Europa at det er en trend i retning av bare en tilbyder i anskaffelsene. Dette har foregått og vært økende i de siste 15 årene, på samme måte som å inngå direkteavtaler uten kunngjøring på forhånd.
Bli den første til å kommentere på "Tegn til ny anskaffelses-politikk i EU kan gi økt proteksjonisme og korrupsjon"