FN gjorde milliardkjøp fra firmaer med stor risiko for menneskerettighets-brudd

Nær halvparten – eller nær 1,4 mrd – av FNs innkjøp i Syria i 2019 og 2020 ble gjort fra firmaer hvor det er stor risiko for at eierne kan knyttes til brudd på menneskerettigheter, viser ny rapport. – Rapporten presenterer alvorlige funn, fastslår statssekretær Erling Rimstad i Utenriksdepartementet (UD). Det er Bistandsaktuelt som skriver om denne rapporten og har denne saken.

Den nylig offentliggjorte rapporten viser resultatene av en gransking av over 90% av innkjøpene FN gjorde fra syriske private og offentlige selskaper i 2019 og 2020. Det er organisasjonen Syrian Legal Development Program (SLDP) og tenketanken Observatory of Political and Economic Networks (Obsalytics) som står bak. De sjekket blant annen hvem som står bak de 100 selskapene som fikk de største kontraktene med FN.

Ifølge rapporten ble innkjøp for nærmere 1,4 milliarder kroner, 47% av alle innkjøp FN gjennomførte i de to årene som er gransket, gjort fra selskaper hvor det var høy eller svært høy risiko for at eierne eller personer med eierinteresse i firmaet kan knyttes til alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Står på sanksjonslister

Samtidig viser rapporten at FN kjøpte varer og tjenester for nærmere 700 millioner kroner, nesten av fjerdedel av de totale innkjøpene, fra selskaper som helt eller delvis eies av personer som står på EU, USA eller Storbritannia sine sanksjonslister.

I tillegg peker rapportforfatterne på det de mener er en rekke andre svakheter ved FNs innkjøpsrutiner i Syria, bl.a. at FN:

ikke lykkes med å identifisere hvem som faktisk har kontroll over selskaper
er for avhengige av store kontrakter som ofte går de mest problematiske selskapene
mangler åpenhet
legger til rette for korrupsjon
ikke beskytter ansatte mot press

Alvorlig, minimere risiko

Norge har de siste fem årene gitt over seks milliarder kroner i bistand til Syria-krisen. Over halvparten har blitt kanalisert gjennom FN, mesteparten til nødhjelp.

Erling Rimestad, statssekretær i UD, skriver i en epost til Bistandsaktuelt at UD har tatt kontakt med FN om funnene i rapporten.

– Rapporten presenterer alvorlige funn. Vi har allerede startet dialog med FN om rapporten, også for å forstå og undersøke rapportens funn og anbefalinger. Samtidig er det viktig at vi gjør vårt for å minimere risikoen med å drive humanitær bistand i risikofylte og krevende land, skriver han.

Metodiske svakheter

Bistandsaktuelt har også stilt spørsmål til FNs kontor i Damaskus og fått skriftlig svar fra Francesco Galtieri, team-leder for FN. Han understreker den krevende konteksten i Syria og at det ofte er mangel på alternativer når FN, ofte under tidspress, må kjøpe livreddende varer og tjenester. Han mener også det er flere metodiske svakheter ved rapporten og påpeker blant annet at FN og rapportforfatterne har ulike krav til bevis når de sjekker selskaper og individer. Men til tross for at FN mener det er svakheter ved rapporten skal FN ha møter med både rapportforfatterne og giverland i tiden fremover.