Utredning: Ti grep kan gi økt kjøp fra lokale leverandører

Nå lanseres ti grep som kan gi økt kjøp fra lokale leverandører. Dette fremgår av en utredning som Oslo Economics har utført for Distriktssenteret. De grunnleggende prinsippene må ligge i bunn. Men på denne «bunnplanken» har kommunene har stor frihet til å benytte seg av tiltak som generelt bedrer små og mellomstore bedrifter og lokale leverandørers konkurransedyktighet når det gjelder kommunale kontrakter. Potensialet for økt kjøp fra lokale leverandører blant kommuner som i dag gjør dette i liten grad er stort, heter det.

For å kunne hjelpe kommunene med å gjøre det attraktivt å bo og jobbe i distriktene, har Distriktssenteret gitt Oslo Economics, med underleverandør Inventura, i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om hvordan kommuner i distriktene kan legge til rette for små- og mellomstore bedrifter og konkurranse fra lokalt næringsliv i sine anskaffelser.

En analyse i rapporten med utgangspunkt i leverandørdatabasen til Kommunal Rapport viser at det i snitt kjøpes mest fra lokale i de mer sentrale kommunene. Der utgjør leverandører som fakturerer fra en enhet i samme kommune 20-23% av leverandørmassen. I de mindre sentrale, utgjør der lokale leverandører 13-17%.

Stort potensial for lokale kjøp

I distriktskommuner med mellom 4 000 og 8 000 innbyggere varierer også andelen lokale leverandører til kommunen. I gjennomsnitt er 18% av leverandørene fra samme kommune. Andel leverandører fra samme kommune varierer imidlertid fra 12 til 23%. Dette tyder på at det er et stort potensial for økt kjøp fra lokale leverandører blant kommuner som i dag gjør dette i liten grad, heter det.

Utrederne slår fast at kommunene har stor frihet til å benytte seg av tiltak som generelt bedrer små og mellomstore bedrifter og lokale leverandørers konkurransedyktighet når det gjelder kommunale kontrakter. Når de grunnleggende prinsippene for offentlige anskaffelser er ivaretatt, kan kommunen benytte en rekke grep for å legge til rette for små- og mellomstore bedrifter og konkurranse fra lokale leverandører, poengteres det i rapporten. Disse tiltakene lanseres:

De ti grepene

1. Vedta anskaffelsesstrategi der utvikling av lokalt næringsliv settes som mål.

2. Generell dialog rettet mot det lokale leverandørmarkedet (fysiske konferanser, leverandørdialog) – f.eks. informere om fremtidige anskaffelser, holde kurs i å levere tilbud til kommunen og offentlige virksomheter generelt, og innhente erfaringer fra leverandørmarked om barrierer for å levere tilbud.

3. Ha en gjennomtenkt strategi for innkjøpssamarbeid – kreve geografisk kontraktsoppdeling og/eller trekke kontrakter ut av samarbeidet for varer og tjenester der lokalt tilbud er viktig.

4. Vurdere desentraliserte innkjøp – fordele innkjøpsansvar til selvstendige enheter i kommunen som i større grad kan gjøre kjøp under terskelverdier for ulike deler av anskaffelsesregelverket.

5. Ha dialog med leverandørmarkedet i forbindelse med den enkelte anskaffelse (behovskartlegging, markedsdialog med et utvalg tilbydere) – for eksempel be om innspill til utforming av konkret anskaffelse, hente tilbakemelding på konkurransegrunnlag, forslag til hensiktsmessig oppdeling, og krav og kriterier.

6. Vurdere oppdeling av kontrakter – tilrettelegge for små bedrifter og enkeltpersoner sin mulighet til å levere tilbud.

7. Være bevisst på bruk av frivillige kunngjøringer – bruke mulighetsrommet til å etterspørre tilbud fra utvalgte tilbydere.

8. Forenkle anskaffelsesprosessene – for eksempel muliggjøre tilbudslevering på e-post i mindre anskaffelser.

9. Bruke relevante krav og kriterier – for eksempel vektlegge responstid, service, og ikke betale for reisetid.

10. Gjennomføre direktekjøp i butikk når det er tillatt – for eksempel vurdere direktekjøp av jernvareartikler og matvarer.

Risiko

Tiltakene kan innebære risiko, understreker Oslo Economics. For at innkjøpere, prosjektledere og enhetsledere skal være motivert til å finne gode løsninger for å legge til rette for små- og mellomstore bedrifter og konkurranse fra lokale leverandører, er det derfor ikke bare behov for et godt kunnskapsgrunnlag. Det er også behov for politisk og administrativ forankring av idéen om at kommunen skal se etter muligheter til å legge til rette selv om dette kan utfordre tradisjonelt «trygge» anskaffelsesfaglige valg, slås det fast i rapporten.