Klimasats-støtte gir grønne innkjøp, men ikke alltid etter endt prosjekt

Støtten fra Klimasats til grønne anskaffelser treffer et behov, utløser trolig tilleggsaktivitet og fører til flere grønne anskaffelser så lenge prosjektperioden varer. Det slår Menon fast i en evalueringsrapport. Men etter endt prosjekt videreføres ikke nødvendigvis arbeidet med klimakrav. Derfor anbefales at de som mottar tilskudd, blir utfordret på hvordan de har tenkt seg fortsettelsen. Og det trengs mer informasjon om Klimasats og DFØs veiledningsmateriell. Informasjonsarbeidet kan gjerne målrettes mot mindre kommuner med mindre markedstilgang, poengterer Menon.

På oppdrag for DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) og Miljødirektoratet har Menon evaluert støtten fra Klimasats til systematisk arbeid med klimakrav i kommunale anskaffelser. Resultatene foreligger nå i rapporten «Evaluering: Klimasats-støtte til systematisk arbeid med klimahensyn i offentlige anskaffelser».

I denne evalueringen har Menon sett på 32 av 56 prosjekter knyttet til systematisk arbeid med grønne anskaffelser, som omfatter totalt 151 tilskuddsmottakere, hvorav 94% er kommuner. Nesten halvparten av respondentene oppgir at prosjektet deres har ført til 10-15 flere grønne anskaffelser. Menon beregner at anskaffelser for mellom 600 mill og 1,2 mrd har blitt grønnere som følge av Klimasatsstøtten.

Usikkerhet

Støtten treffer et behov, konkluderer Menon, utløser trolig tilleggsaktivitet og fører til flere grønne anskaffelser i prosjektperioden for de enkelte tilskudd. Flere har i større grad tatt i bruk DFØs eksisterende veiledningsmateriale i løpet av prosjektperioden, og flere har utviklet egne veiledninger som i noen grad overlapper de eksisterende. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad støtten har gitt konkrete og relevante virkninger.

Flere kommuner som ikke selv har søkt støtte, har gjennom innkjøpssamarbeid har vært involvert i prosjektene. Menon mener det er usikkert i hvilken grad resultatene av støtten har spredt seg til disse.

Nettverk av klimarådgivere

I rapporten løftes det frem fire områder hvor det er potensial for å ytterligere styrke effektene av ordningen. Ett av disse er Nettverket av klimarådgivere. Menons inntrykk er at det vil være svært nyttig og vil styrke synergiene mellom Klimasats-prosjektene og DFØs øvrige tilbud å arbeide videre med å strukturere og formalisere nettverket. Kanskje bør nettverket utvides, eventuelt kobles til et større nettverk. Kunnskapen i nettverkene forsvinner med klimarådgivere som trer ut av sine stillinger.

Klimasats har ført til en rekke positive virkninger, men etter endt prosjekt videreføres ikke nødvendigvis arbeidet med klimakrav. Menon tar til orde for at det kan settes strengere krav til at de som søker tilskudd skal vise til at prosjektet er forankret hos ledelsen allerede før prosjektstart. I forlengelsen av dette kan DFØ også utfordre tilskuddsmottakerne på hvordan arbeidet skal følges opp i etterkant.

Differensiere kriterieveiviseren

DFØ kan dessuten vurdere å i større grad differensiere kriterieveiviseren, eksempler og annet veiledningsmateriale. For eksempel kan det lages en kriterieveiviser rettet mot kommuner som har mindre modne markeder og som typisk gjennomfører anskaffelser av et annet omfang enn større kommuner, og en rettet mot de større, mer modne kommunene. Samtidig kan det vurderes, heter det, å strukturere innretningen av støtten med et sterkere skille mellom større, sentrale kommuner og mindre kommuner med mindre modne markeder. Det er en liten skjevhet i at tilskuddene i større grad tildeles større, sentrale kommuner.

For å oppnå flere mindre «distriktskommuner» blant søkerne, foreslår Menon at DFØ og Miljødirektoratet styrker arbeidet med å proaktivt kontakte relevante kommuner og innkjøpssamarbeid for å informere om ordningen og DFØs tilbud. Kartleggingen peker på at kjennskapen til DFØ sitt tilbud har vært mangelfull blant tilskuddsmottakerne, og det er ofte tilfeldigheter som gjør at søkere har fått vite om støtten til systematisk arbeid med grønne anskaffelser. Informasjonsarbeidet kan gjerne målrettes mot mindre kommuner med mindre markedstilgang, poengterer Menon.