Den norske bestemmelsen om begrensninger i antallet underleverandører frister svenskene. Det vises spesielt til den i mandatet til en pågående, offentlig utredning om å skjerpe kontrollen med leverandører. Og om konklusjonen av utredningens vurderinger ender med at dette er et egnet tiltak, skal det komme konkrete lovforslag. En slik begrensning, heter det, øker også mulighetene for generelt å bedre leverandørkontrollen. På den annen side kan det gjøre det vanskeligere for leverandører å delta i anbudskonkurransene – og, i EU er det næringsfrihet.
Utredningen «Effektiv och tillförlitlig kontroll av leverantörer vid tildeling av offentliga kontrakt» skal foreligge senest 31. august 2023. Det er Annika Bränström, tidligere bl.a. generaldirektør i Bolagsverket, som leder utredningen. Hun er hva svenskene kaller «en särskild utredare», m.a.o. er det hennes ansvar å sikre sekretær- og eksperthjelp.
Det har vært regjeringsskifte i Sverige siden utredningen ble satt i gang, men ifølge Almega – en svensk tjenesteorganisasjon, har den nye regjeringen hverken stanset utredningen eller endret dens mandat.
Begrensninger
En av problemstillingene utredningen skal ta for seg, er begrensninger i antall underleverandører i offentlige anskaffelser. I mandatet på dette punkt vises det til det norske anskaffelsesregelverkets bestemmelse om å begrense antallet underleverandører. Det kan, heter det, være en måte å fremme gode arbeidsvilkår på for de arbeidstakerne som skal utføre arbeidet etter en offentlig kontrakt inngått etter en anbudsrunde.
Også muligheten til å gjennomføre nødvendige kontroller påvirkes av antall ledd i underleverandørkjeden – jo flere ledd desto vanskeligere er det for oppdragsgiveren å gjennomføre kontrollene. En begrensning i antallet underleverandørledd vil derfor også kunne øke mulighetene for kontroll av leverandørene.
Næringsfrihet i EU
På den annen side heter det i mandatet at en begrensning vil kunne få virkning bl.a. på leverandørenes muligheter til å delta i de offentlige anskaffelsene. Næringsfrihet er dessuten sentralt i EU-prinsippene og i anskaffelsesreglene er det også bestemmelser om leverandørers rett til å påberope seg andre foretaks kapasitet, heter det.
De rettslige forutsetningene for begrensninger av antallet underleverandørledd skal analyses av utredningen. Samtidig skal det vurderes hvilke virkninger en slik begrensinger vil ha for konkurransen på det offentlige markedet. Dersom utredningen kommer til at det er gode grunner for å innføre en slik begrensning, skal det fremmes nødvendige forslag til lovbestemmelser, fremgår det av mandatet.
Utfordringer
På det svenske arbeidsmarkedet er det problemer med dumping av lønninger, urimelige arbeidsvilkår og ulike former for arbeidslivskriminalitet, fremgår det av premissene for mandatet. Da kan useriøse leverandører få en konkurransefordel framfor øvrige leverandører. Likeledes økes slik risiko ved komplekse forretningsmodeller med lange og kompliserte kjeder av underleverandører.
En annen måte å redusere risiko på dette området nevnes også – å legge til grunn miljøkrav, sosiale hensyn og arbeidsrettslige aspekter ved evalueringen av tilbud eller gjennom kontraktskrav.
Bli den første til å kommentere på "Svenskene vurderer å trykke norsk underleverandør-begrensning til sitt bryst"