Sverige skal inn i NATO – mangedobler kjøpsfullmakt til forsvaret

I dag må forsvaret i Sverige be regjeringen om lov til å gjøre visse investeringer for mer enn 25 mill. Men nå skal Sverige inn i NATO, og da er situasjonen en annen. Fra 1. juni i år skal de kunne anskaffe for inntil 200 mill uten å spørre. Dette fremgår av et regjeringsforslag som er på høring og som gjelder anskaffelser/investeringer av strategisk, vesentlig sikkerhetsmessig interesse.

Det er i loven om anskaffelser på forsvars- og sikkerhetsområdet (Lufs)at den svenske regjeringen nå foreslår endringer. Dette er et ledd i Sveriges tilpasning til sitt kommende NATO-medlemsskap. Forslaget er ute på høring med kort høringsfrist, bare fire uker, og etter planen skal endringen tre i kraft fra 1. juni i år.

I dagens Lufs er det en beløpsgrense på 25 millioner svenske kroner som gjelder dersom omfattende, strategiske kjøp vurderes. Da skal regjeringen inn i bildet. Grensen kom til i 2008 og er uten forankring i EU-direktivet som loven hviler på – eller i øvrig EU-rett, heter det i høringsnotatet.

Markant heving

Slik situasjonen er i dag mener regjeringen at beløpsgrensen hverken fremmer effektivitet eller er hensiktsmessig når det gjelder om regjeringen skal beslutte om forsvarsmyndighetene skal få unntak fra loven. Grensen bør heves markant, konkluderer regjeringen, og foreslår 200 millioner.

Endringsforslaget gjelder kjøp både av Försvarsmakten og Försvarets materielverk, og skal gi rom for at de to forsvarsmyndighetene i større grad kan beslutte investeringer som angår svenske, vesentlige sikkerhetsinteresser.

NATO-tilpasning

Etter NATO-retningslinjene bør minst 20% av forsvarsbudsjettene gå til materiellinvesteringer. Et svensk NATO-medlemskap, skriver regjeringen, vil påvirke Sveriges fremtidige forsvarsinnretning og medfører endrede forutsetninger for materiellforsyningen. Med dette utgangspunktet og for å sikre forsvarets behov for materiell bør det skapes forutsetning for å gjøre anskaffelsesprosessen lettere, ifølge regjeringen.