Nytt «veikart»: Sjøtransport av bygg- og anleggsgods, ambisiøse mål for grønne innkjøp

I 2027 bør 100% av offentlige anskaffelser krever utslippsreduksjon og/eller vekter klima. i 2024 bør største andelen av offentlige asfaltkontrakter kreve utslippsreduksjon og/eller vektes klima. Innen 2023 er omme bør det være slik at offentlige og private bestillere bruker sin innkjøpsmakt til å fremme gode klimavalg og grønn innovasjon. Det er tre sentrale milepæler i det nylig fremlagte ««Veikart for grønn sjøtransport i bygg- og anleggsektoren». Det dreier seg m.a.o. om sjøfrakt av bygg- og anleggsgods. Offentlige byggherrer står i sentrum, heter det, og: Offentlig innkjøpsmakt er et av de kraftigste virkemidlene for grønn omstilling.

I samarbeid har Statens vegvesen og Grønt skipsfartsprogram utviklet veikartet. Grønt Skipsfartsprogram er et partnerskapsprogram mellom private og offentlige aktører. Veikartet er et forslag til en bred, samlet og godt forankret strategi for å stimulere det grønne skiftet innen bygg- og anleggsektoren, samt overføre last fra vei til sjø i henhold til Nasjonal Transportplan. Statens Vegvesen (SVV) og fylkeskommunale fergeanskaffelser – som har resultert i at Norge i 2021 hadde mer enn 70 batteriferger på vannet, er åpenbart et eksempel som har stimulert aktørene bak utformingen av veikartet.

Bygg- og anleggsektoren er det største kundesegmentet for innenriks bulktransport med skip, heter det i rapporten. Den betjenes av en flåte med gjennomsnittsalder på hele 30 år, som sårt trenger fornyelse. En viktig del av anskaffelsene til bygg- og anleggsnæringen er knyttet til transport av byggeråstoff, tilslag og produkter som sement og asfalt. I tillegg representerer overskuddsmasser fra prosjektene et enormt transportbehov.

Fergenæringen

Det vises til en revolusjon i fergenæringen, drevet frem gjennom innkjøpsmakt, som også kan overføres til transportsystemer for bygg og anlegg. I dag utnyttes imidlertid ikke potensialet som ligger i innkjøpsmakt. Til tross for at forskriften om offentlige anskaffelser fra 2016 sier at miljø bør vektes minimum 30% der det er relevant, er bare 0,4 % av innkjøpene vektet tilsvarende. Alene 14% av innkjøpene definerer grønne løsninger i sine anskaffelser, noe Riksrevisjonen nylig kritiserte.

Ettersom det er få byggherrer med utvist betalingsvilje for grønne løsninger, er det i dag få entreprenører som gjør grønne anskaffelser av transporttjenester. For at flere aktører skal gjøre grønne anskaffelser er forutsigbarhet og tydelig kommuniserte strategier og mål avgjørende, slås det fast i rapporten. For sjøtransport kan det for eksempel være å inngå en lang kontrakt med et rederi hvor man betaler et premium for grønn teknologi, som kan muliggjøre utvikling og bygging av lav- eller nullutslippsskip. I de tilfellene miljø er vektet, må entreprenørene velge løsninger som finnes i markedet. Derfor vil ikke vekting av miljø bidra i vesentlig grad til teknologi- og markedsutvikling før det gjøres i en stor andel av kontraktene.

Krav til myndighetene

I rapporten konkluderes det med krav til myndighetene, som må:

• formulere ambisiøse krav til utslippskutt fra bransjen
• sette av midler for å dekke merkostnadene utslippsmålene medfører for offentlige byggherrer.
• bidra til forutsigbarhet og langsiktighet nedover i verdikjedene.gå foran og vise vei med å prioritere minimumskrav til utslippsreduksjon og/eller klimavekting i sine innkjøp der dette er relevant (stat, fylkeskommuner og kommuner)
• etablere smarte reguleringer som skaper grønne markeder ved private innkjøp (staten). Smarte innkjøp identifiseres gjennom dialog mellom det offentlige og private.
• inkludere klima- og miljøkrav i alle konsesjonstildelinger (staten)