Kartlegger miljøgifter i medisinsk utstyr som kommuner kjøper

Medisinsk utstyr og transport fra leverandør til forbruker utgjør en stor del av kommunenes klimafotavtrykk. Og kommuner har et betydelig forbruk av medisinsk utstyr og engangsutstyr. I Agder er det nå i gang et Klimasats-prosjekt for å kartlegge omfanget av miljøgifter i dette utstyret. Formålet er å se på muligheter for utfasing i praksis, forteller prosjektleder Kristine Gregersen i en samtale med Anbud365. Og resultatene skal gi merverdi for kommuner flest. De første kartleggings-resultatene foreligger, og søknad om et hovedprosjekt er snart klar.

I Agder har man et mål om å redusere klimagassutslipp i fylket med minst 45% innen 2030. Den konkrete prosjektideen har sitt utspring i det tverrfaglige miljøet Listersamarbeidet, der Helsenettverk Lister er en del. Med i prosjektet er kommunene Sirdal, Lyngdal, Kvinesdal, Flekkefjord, Farsund og Hægebostad – i tillegg til Offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA), som er et innkjøpssamarbeid som består av Agder fylkeskommune og samtlige kommuner på Agder.

Klimasatsprosjektet i Helsenettverk Lister defineres som et forprosjekt og har fått Klimasats-penger fra Miljødirektoratet. Krav til klimaløsninger i anskaffelser kan bidra til utslippskutt og omstillinger i markedet til lavutslippssamfunnet, er noe av begrunnelsen for tilsagnet.  Det forutsettes at prosjektet skal gi merverdi utover primærhelsetjenesten i Listerkommunene. Det dreier seg om å øke klimahensynet og dermed redusere klimagassutslipp/klimafotavtrykket.

Omfanget av miljøgifter

I forprosjektet er formålet å kartlegge omfanget av miljøgifter i medisinsk utstyr i primærhelsetjenesten, og se på muligheter for utfasing i praksis. – Vi har valgt å konsentrere kartleggingen til to kommuner, Lyngdal og Kvinesdal kommune, forteller prosjektleder Kristine Gregersen. De to er valgt fordi deres innkjøp i denne kategorien minner mest om hva sykehusene kjøper, som gjør at vi kan sammenlikne og påvirke feles leverandører.

Kartleggingen som nå er i full gang, skal gjennomføres frem til mars i år. Foreløpig har kartleggingen bare omfattet Lyngdal, og det er derfra de foreløpige resultatene skriver seg ifra. Gregersen forteller at de har kartlagt leverandørene og funnet at alle er miljøsertifiserte. – Ettersom det er OFA som står for avtalene og legger inn krav om slik sertifisering, fortellere kartleggingen oss at det virker, konstaterer hun.

Miljømerkede produkter

Også produktene er kartlagt, basert på hva kommunen bruker mest penger på. Tre produkter skiller seg ut: Engangshansker, vaskekluter og inkontinens-produkter. – Av disse er det bare inkontinens-produktene som er miljømerket, opplyser Gregersen. Da blir spørsmålet om det finnes alternativer for de to produktgruppene som ikke er miljømerket, enn si hvorfor det er slik.

Å kartlegge innkjøpsrutiner står også på programmet, Spørsmålet er om miljøkravene til leverandør er tilstrekkelige? Likeledes er det interessant å kartlegge om kommunene kan velge produkter uten miljøgifter innenfor eksisterende avtaler? Dessuten er det viktig å få rede på om det er behov for endring.

Bærekraft og klima

Overordnet tema for prosjektet er bærekraft og klima ved innkjøp av medisinsk utstyr og anskaffelse i primærhelsetjenesten. Medisinsk utstyr og transport fra leverandør til forbruker utgjør en stor del av kommunenes klimafotavtrykk. Den kommunale helsetjenesten har et betydelig forbruk av medisinsk utstyr og engangsutstyr. – Det medisinske utstyret blir i stor grad avfall uegnet for resirkulering. Innkjøp til primærhelsetjenesten skiller seg ut ved at det må tas spesielt hensyn til brukervennlighet, hygiene, smitte og tidsbruk hos helsepersonell, konstaterer Gregersen, som for tiden er i gang med å utarbeide søknad om Klimasats-penger til hovedprosjektet. Den er klar om en uke eller. Fylkeskommunens stiller opp, fremhever hun, og pekere på en utfordring:

– Kravet Klimasats-midler er nå at det klimautslippet som effekt av prosjektet skal tallfestes. For oss som har satset på miljøgifter, kan det være utfordrende, men det er mulig at man ved å vri innkjøp kan få til – og måle – mulig utslipp. Nullutslipp i transport er jo uansett med.