Innkjøpsmiljøet: Liten trang til å bruke utradisjonelle anskaffelsesmetoder

Mer utradisjonelle anskaffelsesformer/–metoder som e–auksjon, konkurransepreget dialog og dynamisk innkjøpsordning er ikke noe særlig i bruk, ifølge kommentatorkorpset til Anbud365. Blant reaksjonene: Det tradisjonelle gir resultater. Vi har ikke sett behovet. Tidsknipa gjør at man ikke prøver seg på noe nytt. Men: – Jeg syns det er bra det finnes forskjellige prosedyrer å velge mellom, legger Ulla Listerud i Ski kommune til.

Dagens regelverk åpner for bruk av en rekke former/metoder som kan tas i bruk når en anskaffelsesprosess skal gjennomføres. Anbud365 tok kontakt med sitt kommentatorkorps – ekspertpanelet – for å spørre om noen har benyttet de ikke helt vanlige formene, som elektronisk auksjon, konkurransepreget dialog og dynamisk innkjøpsordning.

Bergen kommune er f.eks. hyppig bruker av dynamisk innkjøpsordning, mens Steinkjer er blant dem som har benyttet seg en del av e–auksjon. Statens vegvesen er blant dem som har erfaring med konkurransepreget dialog.

Ikke mye i bruk

Svarene som kom inn fra kommentatorkorpset viste at disse, mer utradisjonelle formene/metodene ikke er mye i bruk. – Gjøvik kommune benyttet konkurransepreget dialog for anskaffelse av trådløst nettverk til kommunen. Dette ble godt mottatt av IT seksjonen, sier rådgiver Arve Sandvoll i Anskaffelsesenheten i Gjøvikregionen.

Innkjøpsleder Øystein Sætrang i Hedmark fylkeskommune har ikke benyttet slike. – Vi har vel ikke sett behovet, slår han fast.

–Vi benytter åpen anbudskonkurranse og konkurranse med forhandlinger i de aller fleste tilfellene. Vi holder oss til det tradisjonelle – det gir gode resultater, gjerne i kombinasjon med markedskonferanse for å rådføre oss med markedet i forkant av utlysningen, opplyser partner og daglig leder Roy Petter Pettersen i Innkjøpskontoret AS.

Ski kommune

Avdelingsleder innkjøp Ulla Listerud i Ski kommune forteller at de hittil har brukt de vanligste prosedyrene som åpen konkurranse, begrenset konkurranse, konkurranse med forhandlinger. – Så langt har dette fungert bra. Det er flere grunner til det, bl.a. at både innkjøpsrådgivere og virksomhetene/fagenhetene (tverrfaglig gruppe) er trygge på disse prosedyrene og vet hvordan få til det gode innkjøp etter behov og de rammer disse prosedyrene gir.

For det andre legger Listerud vekt på at det jobbes en del i forkant av selve anbudet med forskjellige former av kontakt med markedet eller at fagenheten kjenner et marked godt så det ikke er behov for noen spesiell dialog.

– Jeg syns det er bra det finnes forskjellige prosedyrer å velge mellom og som det er retningslinjer for. Det er valg som den enkelte anskaffelsesrådgiver/-leder må ta for å ha muligheten å tilpasse til den enkelte anskaffelse for å få til det gode innkjøp, konstaterer hun.

Slår et slag for før–kommersiell anskaffelse

Gunn-Sølvi Arveschoug, som nå er seksjonssjef Anskaffelser, Politiets Fellestjenester, forteller:

– I Avinor var vi underlagt forsyningsforskriften og kunne forhandle på alle deler av tilbudet. Det gav oss det handlingsrommet vi hadde behov for. Jeg kjenner til et tilfelle der konkurransepreget dialog ble brukt som prosedyre. Prosjektet med ansvaret for anskaffelsen opplevde det som et problem at de ikke kunne forhandle og ved en «heldig tilfeldighet» – men saklig begrunnet – ble prosessen avlyst og de kunne begynne på nytt. Da valgte de forhandlet prosedyre.

Arveschoug har selv vært med på en før-kommersiell anskaffelsesprosess i forbindelse med førerløse kjøretøy. Det er en prosess preget av dialog mellom tilbyder og oppdragsgiver. – Gjennom deling av informasjon stod vi stødigere i valg av strategi og fikk viktig input til et eventuelt konkurransegrunnlag, slår hun fast, og fortsetter:

– Basert på hva jeg har hørt av erfaring med konkurransepreget dialog, er det ikke utelukkende suksess med denne formen. Jeg har aldri helt fått svar på hvorfor de kjører konkurransepreget dialog når man kan gjennomføre en før-kommersiell-anskaffelsesprosess. Forstår at forpliktelsen lokker tilbydere til å gjøre mer, men det å låse seg mot en – før nok kunnskap er delt – innebærer en risiko.

Hun poengterer at det er flere måter å komme i mål på. Ofte er tid en viktig faktor når det gjelder valg av prosedyre og strategi for gjennomføring. Derfor gjør man som vanlig – og prøver seg ikke på noe nytt!