Det å ivareta grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser står langt bak i køen for de fleste når det skal gjøres anskaffelser med betydelig risiko. Området er forsømt, fremgår det av en fersk rapport, som bygger sine funn på svar fra om lag 50 av de største offentlighet virksomhetene. Menneskerettigheter nedprioriteres i mange anskaffelser, under halvparten av virksomhetene har ingen strategi for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden og kontroll av krav og bakgrunnsundersøkelser er heller sjeldne øvelser.
Rapporten «Respekt for menneskerettigheter i offentlige anskaffelser: Hvordan ivaretar de største offentlige virksomhetene lovkravet?» ble lansert på et DFØ-seminar i formiddags. Den er utarbeidet av KPMG i samarbeid med DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring).
En kvantitativ undersøkelse hvor 129 av de største offentlige virksomhetene og kommunene i Norge ble kontaktet og hvor 49 av disse besvarte undersøkelsen, er en del av grunnlaget for rapporten. I tillegg ble 11 virksomheter inngående dybdeintervjuet.
Rapporten viser at det er mye som må på plass før virksomhetene har oversikt over om leverandører av høyrisikoprodukter gjennomfører aktsomhetsvurderinger i praksis.
Blant observasjonen som legges frem i rapporten:
Observasjoner
• I planleggingsfasen svarer 18 % at de ikke har tilstrekkelig tid til planlegging av hvordan de skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser. 20 % mener de ikke har tilstrekkelig kompetanse innen området menneskerettigheter.
• 47 % har ikke en strategi for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden.
• 37 % har ikke lovpålagte skriftlige rutiner.
• Virksomhetene har en lite systematisk tilnærming til oppfølging av menneskerettigheter. Oppfølgingen bærer preg av å være sporadisk.
• Menneskerettigheter nedprioriteres i mange anskaffelser.
• Det gjennomføres i liten grad bakgrunnsundersøkelser av menneskerettighetsrisiko knyttet til leverandører før avtaleinngåelse.
• Avvising er et virkemiddel som i svært liten grad har blitt benyttet: Kun 6 % av virksomhetene som deltok i spørreundersøkelsen hadde tidligere avvist en leverandør på grunnlag av mistanke om- eller faktiske brudd på menneskerettighetene.
• Tildelingskriterier knyttet til menneskerettigheter brukes i liten grad.
• Det gjennomføres i liten grad kontroll med etterlevelse av krav stilt i anskaffelsen: Kun 10 % av virksomhetene undersøker etterlevelse av kontraktsvilkårene.
• Få virksomheter avdekker brudd i kontraktsoppfølgingen. Bare 16 % av virksomhetene som deltok i spørreundersøkelsen hadde avdekket kontraktsbrudd.
Også noe god praksis
Men rapporten beskriver også god praksis:
• 84 % benyttet DFØs høyrisikoliste i risikovurderinger av menneskerettigheter i anskaffelser.
• 75 % hadde identifisert anskaffelseskategorier med høy risiko.
• 62 % benyttet DFØs kontraktsvilkår for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden.
• 94 % hadde kjennskap til åpenhetsloven.
• 39 % var medlem av Etisk handel Norge eller lignende organisasjoner.
Anbefalingene
På bakgrunn av sine funn anbefaler KPMG og DFØ at flere av virksomhetene fremover bør fokusere på å:
• Etablere system for ivaretakelse av menneskerettigheter i leverandørkjeden.
• Benytte egnede maler og verktøy som forenkler oppfølgingsarbeidet.
• Vurdere å benytte dokumentasjon på etterlevelse av åpenhetsloven som kvalifikasjonskrav
• I større grad ta i bruk tildelingskriterier som risikoreduserende virkemiddel.
• Foreta strategiske prioriteringer innen kontraktsoppfølging og fokusere på store avtaler som omfatter høyrisikoprodukter- og tjenester.
• Innarbeide rutiner for risikobasert oppfølging av kontraktskrav.
• Etablere egnede kontrolltiltak.
Bli den første til å kommentere på "Rapport: Menneskerettigheter nedprioriteres i stor stil i anskaffelser"