Anskaffelsesreglene skaper usikkerhet for svensk kommunesamarbeid

Anskaffelsesreglene med tilhørende praksis skaper usikkerhet blant svenske kommuner som ønsker å samarbeide fra sak til sak om konkrete oppgaver. De er rett og slett usikre på om det er tillatt eller ikke etter anskaffelseslovgivningen. Rettspraksis er også heller tynn. Dette fremgår av en fersk rapport, der det tas til orde for å skaffe til veie mer og bedre veiledning, slik at kommunen på tryggere grunn kan gjøre sine valg.

Statskontoret har nylig levert rapporten «Hand i hand – en analys av kommunal samverkan» på oppdrag fra regjeringen. Statskontoret er et svensk statlig forvaltningsorgan som sorterer under Finansdepartementet og har til oppgave å på regjeringens oppdrag bistå med utredninger og oppfølgning av statlig og statlig finansiert virksomhet samt overgripende spørsmål om den offentlige forvaltningens funksjon og utvikling.

Blant formene for samarbeid som er analysert, er den såkalte «avtalssamverkan». Det er en ordning der en kommune eller en region kan overlate gjennomføringen av et konkret oppdrag til en annen kommune eller en annen region. En slik generell mulighet kom inn i den svenske kommunelovgivningen i 2018, og den egner seg f.eks. for mer avgrensede oppgaver.

Anskaffelses-hodebry

Men anskaffelsesreglene skaper utfordringer for kommunene når det gjelder bruk av denne samarbeidsformen, fremgår det av Statskontorets rapport. Både reglene i seg selv og mangel på praksis gjør det vanskelig på enkelte områder, blant annet fordi unntak fra konkurransereglene skal tolkes strengt. På grunn av avtaleformen må kommunene forholde seg til anskaffelsesreglene selv om denne formen for samarbeid ikke er en måte å kjøpe tjenester

Statskontoret kan konstatere, heter det, at kommunene i visse tilfeller er forsiktige med å innlede slike former for samarbeid ettersom de er usikre på om det er tillatt eller ikke etter anskaffelseslovgivningen. De er særskilt tilbakeholdne når det gjelder slikt samarbeid om administrative oppgaver, der de rettslige mulighetene og begrensningene for samarbeidsformen er spesielt utydelige.

Vil ha hjelp og støtte

Mange kommuner etterspør bedre muligheter til å benytte denne samarbeidsformen til f.eks. lønnsadministrasjon, IT og andre administrative støttefunksjoner. Det gjelder spesielt distriktskommuner, skriver Statskontoret. Og kommunene vil ha mer hjelp og støtte til å kunne vurdere når det er mulig å benytte denne formen for samarbeid uten å bryte anskaffelsesreglene.

Kommunene etterspør konkret støtte for å redusere usikkerheten. I rapporten tar derfor Statskontoret til orde for at Upphandlingsmyndigheten overveier å forbedre sin støtte og veiledning til kommunene som gjelder denne formen for samarbeid. I dag finnes det ikke tilstrekkelig mye veiledende rettspraksis heller om hvordan det såkalte Hamburgunntaket skal fortolkes.

Hamburgunntaket

Dette unntaket innebærer en mulighet til avtalesamarbeid uten forutgående anskaffelsesprosess. Hovedregelen er at en avtale mellom to eller flere myndigheter må konkurranseutsettes, heter det, men Hamburgunntaket gir mulighet til å fravike dette under forutsetning av at visse vilkår oppfylles.