Økokrim-sjefen eksklusivt til Anbud365 om korrupsjonsrisiko ved offentlige anskaffelser

(Roger Bang Eie) En leveregel for involverte i anskaffelsesprosesser både på oppdragsgiver- og tilbydersiden: Man bør aldri gjøre noe som en tenker vil være vanskelig å snakke åpent om til sjefen eller virksomheten man er i. Dette sier Økokrim sjef Pål K. Lønseth i et eksklusivt intervju med Anbud365, der han retter søkelyset mot korrupsjon i offentlige anskaffelser. Erfaringen er at det ofte er nærhet mellom oppdragsgivere i kommuner og leverandører, det kan fort bli en interessekonflikt, påpeker han, og: det er flere eksempler på at kommuner blir overrasket når korrupsjon avdekkes. Jeg forventer at kommunene arbeider aktivt for å forebygge korrupsjon.

Det offentlige i Norge handler varer og tjenester for over 650 milliarder hvert år – og er som oppdragsgiver, høyst interessant både for norske og utenlandske tilbydere.  Anbudene som lyses ut kan ha store verdier, opptil flere hundre millioner kroner – med mulighet for opsjoner.  Tilbydere kan være både norske og utenlandske virksomheter med ansatte fra ulike sektorer og varierende kulturbakgrunn. 

I offentlige anbudskonkurranser gis det ingen premie for andre plass – og noen ganger så får tilbyder kun en mulighet, eller det kan være rom for forhandlinger, for å forbedre innlevert tilbud.  Med store verdier i spill, både for oppdragsgiver, leverandør og samfunnet – hvor god oversikt har vi i Norge omkring korrupsjon – og hvordan kan det påvirke samfunnet?    

Som sjef for Økokrim siden 2020 og med et brennende engasjement for bekjempelse av økonomisk kriminalitet, er Lønseth tydelig på, at både han og Økokrims forståelse av korrupsjon er en kamp vi alle må ta!

Det angår statens sikkerhet      

Lønseth: – Økokrim er veldig opptatt av korrupsjons bekjempelse, det er som en kreftsvulst og nedbrytende for et samfunn.  Når jeg jobbet som juridisk rådgiver for FN i Afghanistan, 2005 – 2006, så jeg personlig hvilken negativ og nedbrytende effekt dette kan ha for samfunnet. 

Internasjonalt er vi også som nasjon forpliktet til å følge opp korrupsjon på tvers av landegrenser.  Amerika/USA har kategorisert korrupsjon som en trussel mot nasjonal sikkerhet.  I ytterste konsekvens kan det få store og konkrete samfunnsmessige konsekvenser.  Ta for eksempel Tyrkia, hvor det etter det nylige jordskjelvet har blitt hevdet at korrupsjon innenfor byggebransjen har muliggjort at bygg har vært for dårlig sikret mot jordskjelv.  Norge er ikke der, men for noen land er det en pandemisk utbredelse av korrupsjon.

Selv om Norge ikke er så dårlig stilt så kan vi ikke slå oss til ro – det er en kamp vi må ta hver dag.  Hele samfunnet må bidra.  Alle virksomheter, både private og offentlige må bidra – også innenfor anskaffelser, både som oppdragsgiver og leverandør.

Vi kaller det: «Totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet».  Det er et begrep som er lånt av forsvarssektoren.  Korrupsjon er ikke bare en jobb for politiet å bekjempe, hele samfunnet både privat og offentlig sektor må bidra.

Korrupsjonens vesen er at den er sjelden direkte synlig.  Ingen av partene vil at det skal vises. Alle involverte har interesse av at det skjer skjult og da blir det ikke så lett fanget opp. 

Anbud365: Hva er korrupsjon?

Lønseth: Som etat jobber Økokrim med det som rettslig kan betraktes som korrupsjon, og det kan nok være litt annerledes enn den folkelige oppfatning, av hva korrupsjon er.  Korrupsjon strafferettslig er å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning sin stilling. Rene private tjenester uten sammenheng med stillingen til den som mottar bestikkelsen, faller utenfor. 

Et eksempel her er den såkalte Tjøme-saken, der saken handlet om et forhold mellom en arkitekt og en byggesaksleder, og en rekke omstridte byggetillatelser i strandsonen på Tjøme. 

Arkitekten, uten å kreve betaling for det, hadde utført arkitekt tjenester til en verdi av 28.000 kroner til byggesakslederen – som var leder av byggesaksavdelingen i tidligere Tjøme kommune.

Her ble arkitekten først frifunnet i lagmannsretten, hvor det ble tolket som en privat vennetjeneste. Økokrim var ikke enig i dommen og anket til Høyesterett.  Resultat av anken var at dommen ble opphevet med begrunnelse; «feil tolkning av loven», deretter ble de to korrupsjonstiltalte domfelt på nytt av lagmannsretten.  Det vesentlige er at det skjer en såkalt utilbørlig fordelsoverføring som har sammenheng med mottakerens stilling.

Anbud365: Hva tenker du om offentlige anskaffelser og korrupsjon, har vi i Norge en god nok oversikt?

Lønseth: Vi har ikke noen oversikt om innkjøpere eller aktører er beheftet med korrupsjon ut over det som ligger i straffesaksregisteret. Men dette har ikke innkjøperne tilgang til.  Denne type kriminelle hendelser holdes skjult.  Ifølge korrupsjonsindeksen til Transparency International, er Norge lite belastet med korrupsjon.  Jeg tror allikevel at korrupsjonen er høyere enn man liker å tro.  Vi har også Økokrims egen trusselvurdering, her nevnes spesielt kommunal sektor.  Bakgrunnen for at vi løfter det fram som en økonomisk kriminalitetstrussel er det etterretningsarbeidet og analysene som vi gjør.  Erfaringen er at det ofte er nærhet mellom oppdragsgivere i kommune og leverandører, det kan fort bli en interessekonflikt.  Alle kommuner vil naturligvis unngå korrupsjon, men det er varierende hvor mye oppmerksomhet de har på forebyggingen. Det er flere eksempler på at kommuner blir overrasket når korrupsjon avdekkes. Jeg forventer at kommunene arbeider aktivt for å forebygge korrupsjon.

«Offentlige anskaffelser er et av de største risikoområdene for korrupsjon», iht til Økokrims trusselvurdering for 2022, red.anm.

Anbud365: Er noen sektorer mer utsatt for korrupsjon enn andre?

Lønseth: Vi har ikke noen konkret analyse som gir grunnlag for å løfte fram bransjer.  Men vi vet at det kan være en økt risiko i bygg og anleggsbransjen, da de er så store og omfavner mange tjenester.  I utlandet er for eksempel våpenindustri og virksomheter som driver med naturressursuttak utsatt.

Anbud365: I hvilken form kan korrupsjon forekomme?

Lønseth: Når noen gir, eller tar imot en utilbørlig fordel, i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utførelse av et oppdrag, er det per definisjon strafferettslig korrupsjon.

Her kan nevnes eksempler:

• Entreprenøren får et oppdrag og pusser opp hytta til oppdragsgiver samtidig.

• Påspandert sydentur.

• Bil og båt til lavere kost, gjerne til en innkjøper som fordel, for å for eksempel ha bestilt tjenester mv.

• Oppdragsgiver og offentlig tilbyder har gode relasjoner, små forhold der oppdragsgiver kjøper en bil og får et godt tilbud – da bør alarmklokkene ringe!

Anbud365: Kan en person være delaktig i korrupsjon uten å vite det?

Lønseth: Ja, men ikke direkte involvert slik at de begunstiges av korrupsjonen. Den som mottar en bestikkelse, vil jo vite at det mottas.  Men en person kan være involvert i anskaffelsen der korrupsjon foregår, uten å kjenne til at prosessen er korrumpert.  Korrupsjon kan være: 

Et offentlig anbud der kravspesifikasjon passer som hånd i hanske til den som vinner oppdraget. Hvordan har dette foregått? Var kravspesifikasjonen rigget? Det er ikke gitt at en innkjøper har forutsetninger for å skjønne det. Mindre steder/kommuner med færre ressurser har ofte ikke et godt nok system for å fange opp risikoene – og involverte personer kan sitte med flere hatter på hodet samtidig i større grad enn i større kommuner.

Når det gjelder hyttebygging i små kommuner er det ofte interessekonflikter.  Kanskje sitter noen selv i plan- og bygningskomiteen?  Habilitetsreglene skal ivareta at dette foregår i ordentlige former, men har alle oversikt over eierinteresser og fordeler i alle retninger. Dette illustrerer problemstillingen!

Anbud365: Hvilket ansvar hviler på individnivå versus oppdragsgiver/ledelse?

Lønseth: Oppdragsgiver må ha gode systemer og internkontroll.  Alle arbeidstakere må forholde seg til etikk og lovkrav.  Leverandørsiden har også et ansvar.  Et eksempel her; Ved en stor anskaffelse så er det også viktig at tilbyder forebygger korrupsjon.  Det kan være store avvik hos leverandører i hvordan de tar fatt i denne problemstillingen.  Alt fra at de mangler etiske retningslinjer, til de som har aktive dilemma treninger.  Dette gjelder selvsagt også for oppdragsgiver siden.

Anbud365: Hva er straffbart og fins det gråsoner?

Lønseth: Det er straffbart å gi eller tilby en utilbørlig fordel i anledning sin stilling.  Både som tilbyder og oppdragsgiver.  Det finnes gråsoner og glidende overganger.  Det kan ofte begynne litt forsiktig med en påspandert middag, hvor en gjerne tenker at en må jo ha en god relasjon når en skal jobbe sammen.  Så blir det kanskje litt mer og mer, det blir vanskelig å si ifra – og en blir gjerne komfortabel med «godene».  Da kan det som var i gråsone gli over til å være direkte korrupsjon. En leveregel for involverte i anskaffelsesprosesser både på oppdragsgiver- og tilbydersiden: Man bør aldri gjøre noe som en tenker vil være vanskelig å snakke åpent om til sjefen eller virksomheten man er i.

Anbud365: Hvilke problemer/skadevirkninger kan korrupsjon medføre?

Lønseth: Dårligere varer til dyrere pris.  Manglende innovasjon og konkurransevridning.  Det svekker kvalitet i vare- og tjenesteproduksjonen og vil over tid svekke tilliten til det offentlige og i samfunnet generelt.  Det undergraver hele vårt system.  Her vil jeg trekke frem de sammenraste husene i Tyrkia, etter de voldsomme jordskjelvene.  Jeg kjenner bare saken fra omtale i media, men det hevdes at bygningskravene ikke er blitt fulgt, og kontrollørene ble bestukket.  Det gav entreprenørene større gevinst ved at bygge kostnadene ble lavere.  Det endte med økt tap av liv og tap av arbeidsplasser m.m.  Denne type korrupsjon gir en kortsiktig gevinst til entreprenørene, der befolkningen og samfunnet taper på det, på en dramatisk måte.

Anbud365: Hvordan kan offentlige oppdragsgivere redusere risikoen for korrupsjon?

Lønseth: Bevisstgjøring av verdier, etikk, retningslinjer og varsling.  Det må være høyere fokus på interessekonflikter.  Ledelsen må jevnlig risikovurdere og treffe tiltak.  Trening og opplæring.  I noen sammenhenger mangler det risikovurdering; hvordan er det vi anskaffer?  Sitter noen alene, er det økt risiko?  Det må jevnlig vurderes fordi risikoen kan endres.  Forebygging er et nøkkelord.

Anbud365: Hvilket vern har den som varsler mot gjengjeldelse?

Lønseth: Det er sterkt arbeidsrettslig vern i arbeidsmiljøloven.  Men vi vet at det er tungt og vanskelig å varsle.  Målsetning er at det skal være lett og trygt å varsle, men det er ikke gjort over natten å etablere et trygt miljø for varsling.  Det handler om kultur, at en må kunne si ifra.  Alle virksomheter har et ansvar for å legge til rette for en trygg og enkel måte å varsle på – det kan være behov for å lage varslingsrutiner utenfor tjenestevei. Noen ganger direkte til styret.

Økokrims prioriteringer
Økokrims ståsted i korrupsjonssaker: Hvis en virksomhet, gjerne en større, har gode systemer og er aktive med å forsøke å unngå korrupsjon og er genuint opptatt av dette, men allikevel havner i en situasjon, som de har ryddet opp i og som de selv varsler om til Økokrim – da er Økokrim mindre interessert i å straffeforfølge.  Tilsvarende motsatt for de virksomheter som ikke tar grep, og heller ikke har innført rutiner og viser evne eller vilje til å rydde opp. De vil kunne få storslegga!

Økokrims samfunnsoppdrag
Straffesaker gir sterk allmennprevensjon, og leveranse av bistand og kompetansedeling til politidistriktene sikrer god effekt av de ressursene politiet og påtalemyndigheten nasjonalt bruker på å bekjempe slik kriminalitet. I tillegg skal Økokrim samarbeide med andre nasjonale og internasjonale myndigheter, og ha en rådgivende funksjon for sentrale myndigheter.  Gjennom arbeidet med konkrete straffesaker sendes det ut et signal til allmennheten om at man risikerer straff dersom man overtrer reglene på deres ansvarsområder. Den største andelen av Økokrims ressurser brukes på arbeidet med straffesaker.
Kilde: Økokrim

Pål K. Lønseth – Sjef Økokrim
Lønseth er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Bergen, og har vært blant annet dommerfullmektig ved Asker og Bærum herredsrett 2000–2001, statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter 2001–2005, juridisk rådgiver for FN i Afghanistan 2005–2006, samt statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet 2006–2009. Han var statssekretær for justis- og beredskapsminister Grete Faremo fra 2009[1] til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. I 2013 ble han partner og leder for granskningsenheten i PricewaterhouseCoopers i Norge. I juni 2020 ble han utnevnt til sjef for Økokrim.
Omtale (fra Wikipedia)