(En Anbud365-kommentar) Vi hyller at offentlige virksomheter utvikler sin organisasjon til å betrakte innkjøp og næringsutvikling som to sider av samme strategi. Da er det ikke lenger to «avdelinger», men integrerte enheter. Man bruker innkjøp til næringsutvikling. Klima, bærekraft, menneskerettigheter er stikkord som illustrerer hvorfor innkjøp er et kraftfullt verktøy til formålet. Å forvalte et strategisk verktøy krever ressurser og kompetanse, samt en toppledelse som erkjenner nytten – og som målbevisst arbeider innad i organisasjonen med inkludering og med nødvendig forståelse for at det krever omstilling i organisasjonen for å lykkes.
Anbud365 har gjennom reportasjer ønske om å rette søkelyset mot hva som skjer med de innkjøpsstrategier som kommune etter kommune vedtar. Trondheim kommune er først ut. Innkjøp fra en såpass stor kommune har et omfang – ca. 4,5 mrd årlig til varer og tjenester – som gir tyngde bak bruken av verktøyet «anskaffelser». Mange næringsdrivende, også de ganske store bedriftene, ønsker å gjøre en slik kunde til lags – i håp om å selge mer. Vi snakker om næringsutvikling.
Ganske riktig sier da også Trondheim kommunes nærings-, miljø- og samferdselsdirektør Kristian Dahlberg Hauge, til Anbud365 at de tenker anskaffelser som bl.a. et næringsvirkemiddel. – Vi tenker innkjøp og anskaffelser som et strategisk virkemiddel som vi skal bruke i større grad, er et annet signal fra Hauge. Miljø og bærekraft er satsingsområder for kommunen – og våre anskaffelser er antakelig de viktigste næringspolitiske virkemidlene for å sikre ønsket utvikling, slår han fast.
Ringvirkninger og kompetanse-satsing
Det er en god stund siden de større offentlige innkjøpsorganisasjonene betraktet innkjøp bare som en forlenget arm av husholdningens tilsvarende aktivitet. Man hørte om en innkjøpsavdeling og en næringsutviklings-avdeling som bodde i samme hus, men ellers ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Noen steder er det nok fortsatt slik, men blant de mer toneangivende er det nå trolig bare unntak. Og når de som leder an i kroner og volum erkjenner at innkjøp kan benyttes litt utover kjøp til laveste pris, blir det gjerne sånn at de mindre ofte må kjøpe produkter som er en konsekvens av de stores strategibruk. Mye av det i alle fall kommunesektoren kjøper, dreier seg jo om det samme.
Vi hører riktignok rop fra næringsdrivende om at deres offentlige kunder ikke stiller så skjerpede krav som man forventer etter å ha hørt politikere utbasunere hvor viktig det er å stille f.eks. bærekrafts-krav. Det har nok med ressurser og kompetanse hos de aktuelle kjøperne å gjøre. I slik sammenheng er det verd å notere at Trondheims strategiske satsing støttes av en styrking av innkjøpsenheten, som er kompetansemiljøet. Det er jo ellers mange andre i organisasjonen som på en eller annen måte er involvert i anskaffelser.
Organisasjonskultur
Et annet viktig grep Trondheim flagger, er betydningen av å skape en kultur i hele organisasjonen, slik at innkjøp og anskaffelser glir inn som en naturlig kopling til utviklingsmuligheter for næringslivet. Andre i organisasjonen som ikke er knyttet til den sentrale innkjøpskompetanse-enheten vi da få et bredere perspektiv for utførelsen av sin oppgave. Det er som i all annen lagidrett – det er laget samlet som gjør det mulig å nå mål. Og da må laget skjønne hva som er mål og hva som er egnet verktøy. For det offentlige er innkjøp et slikt.
Går man tilbake til forrige årtusen kunne man høre at det var tre yrkesgrupper toppledelsen ikke synes å ville ha noen kontakt med. Det var sjåføren, lagersjefen (som ofte var en fryktet beskytter av sitt domene) og innkjøperen (man må da kunne greie å kjøpe noen blyanter til en billig penge). Mulig dette er en tabloidisering, men mange vil nok huske at man som innkjøper satt godt til side eller unna ledelsens bord. De som opplever det i dag, er trolig et betydelig mindretall og med fallende kurve når det gjelder antall. Det at innkjøp betraktes som et strategisk verktøy, gjør at faget innlemmes i toppledelsens indre krets. Det er jo der strategiene forvaltes.
Hva verktøyet kan brukes til
Trondheim har miljø og bærekraft som satsingsområde. De vil bidra til at vår klode også i fremtiden blir et godt sted å være. Et vesentlig moment er da at hva man kjøper, må leve opp til de krav et slikt fremtidsmål forutsetter. Utslipp, energiforvaltning, forbruksmønster etc. er stikkord, og på alle slike områder vil det ha betydning hva det offentlige sikter seg inn på å kjøpe. I en kommune arbeides det f.eks. med å sikre utslippsfattig sement. Når slikt kan produseres og når det er betalingsvillige kunder, kan også privatpersoner som trenger produktet, kjøpe slikt.
Eksemplene kan selvsagt forfleres. Sirkulærøkonomi med gjenbruk, ombruk mm. vil ha stor betydning. Og å hjelpe seriøse næringsdrivende med å få de useriøse ut av markedet, slik at man kan konkurrere på like vilkår – og ikke underby hverandre ved å friste en kommune til å kjøpe noe mindre bærekraftig fordi prisen er fristende lav.
Inkludering
– Det er behov for å se på hvordan Trondheim skal bruke anskaffelser aktivt for å støtte og forsterke målene i vedtatte planer og strategier og også tydeliggjøre hvordan Trondheim skal bruke innkjøpsmakten strategisk for å fremme innovasjon og nyskaping, sier Hauge i Anbud365-intervjuet. Han erkjenner selvsagt at det er snakk om omstilling og organisasjonsutvikling. Og slikt krever målrettet og inkluderende arbeid. Mange erfarte da e-handel kom til verden, dvs. til de offentlige kjøperne, møtte man det nye med en ikke liten smule treghet. Savnet var inkludering i innføringen av det nye, samt konsekvenser for egen posisjon og stilling.
Vi er ganske sikre på at Trondheim vil lykkes i sitt arbeid med å innrette organisasjonens medarbeidere som aktive bidragsytere i strategiarbeidet knyttet til kommunens innkjøp. Likeledes er vi trygge for at strategiutviklingen vil føre frem, og at dialog med næringsdrivende vil skape resultater. For anskaffelsesfaget innebærer det en erkjennelse av at det man steller med, forvaltning av hundrevis av milliarder hvert år, er et kraftfullt verktøy i offentlige virksomheters strategiske verktøykasse. Den store gleden for samfunnet er at flere og flere oppdager nettopp det. Innkjøper får plass ved ledelsen strategibord og kan påvirke ved pengebruken utvikling av næringsliv og produkter i samfunnsgagnlig retning.
Markedet tilpasser seg
Klare og tydelige signaler om hva den store og attraktive kunden ønsker seg, gjør at butikkene innretter sitt salg og sin produksjon i den retning. Det er jo det som gir salg, fortjeneste, lønn, arbeidsplasser osv. Så da er det bare å lede an, drive klok næringsutvikling. Markedet tilpasser seg.
Bli den første til å kommentere på "Innkjøp + næringsutvikling = sant"