Hver fjerde legemiddel-kontrakt i Europa er en rammeavtale, pris alene dominerer som tildelingskriterium. Dette er noen av funnene i en omfattende kartlegging i regi av et EU-prosjekt. Omfattende samarbeid preger offentlige anskaffelser i legemiddel-markedet, enten på tvers av landegrenser eller innad i eget land. En livssyklus-tilnærming til valg av anskaffelses-prosedyre er blant anbefalingene i rapporten.
Flere EU-direktorater har bidratt til «Study on Best Practices in the Public Procurement of Medicines», i tillegg til en lang rekke nasjonale eksperter – fra Norge Statens legemiddelverk (NoMA) og Sykehusinnkjøp. Gruppen bak rapporten har kartlagt anskaffelser av legemidler i 32 europeiske land, blant disse Norge.
Rammeavtaler
Blant en lang rekke registrerte funn er at rundt en fjerdedel av legemiddelkjøpene gjennomføres som rammeavtaler. De fleste kontrakter tildeles basert på pris som eneste tildelingskriterium. Felles anskaffelser, innenfor og på tvers av landegrenser, kan bidra til lavere priser og gjøre små markeder attraktive for leverandører. Miljøkriterier begynner å bli brukt, men dokumentasjon på deres innvirkning er fortsatt under utvikling. Erfaring tilsier at grundig konsultasjon med leverandører i forkant av innføring av miljøkriterier fører til at leverandører blir i stand til å overholde kriteriene uten å påvirke prisene negativt eller antall konkurrenter som legger inn bud.
Samarbeid om kjøp mellom flere land eller en form for samarbeid innad i et enkelt land er utbredt. Hele 23 av de 32 landene oppgav i kartleggingen at dette var et verktøy de benyttet.
Ingen «one sice fits all»
I rapportens konklusjon slås de fast at anskaffelser er en sentral farmasøytisk politikk som kan bidra til å oppnå bedre tilgang til medisiner, inkludert å gjøre flere medisiner tilgjengelige til lavere priser. Hvordan man gjør det i praksis varierer mellom europeiske land, noe som ofte gjenspeiler heterogeniteten i helse- omsorgssystemene, heter det. Når det gjelder å optimalisere offentlige anskaffelser av legemidler, passer ingen «one size fits all», og innkjøpspolitikken må tilpasses i det nasjonale helsesystem-designet.
En livssyklus-tilnærming til anskaffelser utfra hvor et legemiddel hører hjemme i den farmasøytiske verdikjeden, kan bidra til å avgjøre hvilke anskaffelsesprosedyrer (mindre vs. mer konkurransedyktig) som bør brukes og hvilke tildelingskriterier som er mest relevante.
Markedsundersøkelser
Til å forstå markedet kan grundige markedsundersøkelser og leverandør-engasjement i forkant av lansering av anskaffelsesprosedyrer vise seg nyttig. Hva som er enda viktigere, heter det, er at beste praksis for legemiddel-kjøp, gjennom sin innkjøpsmakt, kan til å adressere videre politiske mål, inkludert forsyningssikkerhet og kriseberedskap forhelsesektoren, et konkurranseutsatt marked for legemidler, så vel som miljømål. Imidlertid er det ikke sikkert at alle målene er oppnåelige samtidig. En strategisk tilnærming til farmasøytisk anskaffelse er derfor nødvendig.
Bli den første til å kommentere på "Legemiddel-innkjøp i Europa – pris, rammeavtaler og samarbeid dominerer"