Hvert år er det rundt 6000 søkere som ikke får læreplass. Nå foreslår regjeringen å skjerpe plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, den såkalte lærlingklausulen. Målet er flere læreplasser og fagutdannede. Det skal gi bedriftene et større insentiv til å ta inn lærlinger, og vil være en fordel for de som allerede er gode på dette.
- Å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.
- Å spesifisere at det er et «særlig behov for læreplasser» hvis det er klart flere søkere til læreplass til et lærefag enn antall inngåtte kontrakter.
- Krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter ble innført i 2017, og dagens minstekrav er at én lærling deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser.
Fungerer ikke godt nok
Klausulen slik den er i dag har hatt effekt, men fungerer ikke godt nok, viser en rapport fra Oslo Economics. Kravet til lærlinger kan nemlig oppfylles ved at bedrifter ansetter en lærling, men at lærlingen i liten grad får være med på arbeidsplassen og gjenbrukes i ulike kontrakter uten å delta i arbeidet.
Det ble inngått 25 000 nye lærekontrakter i 2021–2022.Det er et historisk høyt tall. Likevel viser Utdanningsdirektoratets statistikk at om lag 80% av søkerne får læreplass.
På høring
Forslagene til endringer i forskriften om lærlingklausuler sendes nå på høring og regjeringen mener det er viktig at endringene er godt forankret både hos arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonen.
Forskriften skiller ikke i dag på store og små oppdrag. Regjeringens forslag innebærer at kravene til bruk av lærlinger avhenger av oppdragets størrelse. I de store oppdragene vil dette føre til at kravene til bruk av lærlinger blir mer omfattende.
Tydeliggjøring
Det er i dag vanskelig for oppdragsgivere å vurdere hvilke bransjer som har et særlig behov, og dermed når de må ha med lærlinger. Det fører det uklarheter og merarbeid. Regjeringen ønsker å endre forskriften slik at et er tydeligere hva som ligger i vilkåret «særlig behov» for læreplasser.
Innfør krav om at alle bedrifter og organisasjoner som leverer produkter og tjenseter til det offentlige SKAL ha lærlinger og være tilsluttet et opplæringskontor.
Konsulentselskaper, advokatkontorer og entreprenører blir da likebehandlet.
Det er behov for lærlingeplasser i mange fagområder og alle bedrifter og organisasjoner kan ha lærlinger.
Da blir det enklere for innkjøpere å sjekke om det er lærlinger i bedriftene og organisasjonene.
Dette er ikke diskriminerende mot noen bedrifter og helt i tråd med EUs regelverk.