Økt press for solceller på offentlige bygg; risiko for tvangsarbeid

Det er et økt politisk press for bruk av solceller på bygg, men produksjon av solceller har stor risiko for tvangsarbeid. Hva kan offentlige oppdragsgivere gjøre, spørres det i en informativ artikkel hos Etisk handel Norge, og gir et par eksempler gis: Statsbygg stiller utvidede og strengere krav i kontraktene. Lillestrøm kommune har med spesifikke krav til etisk handel. Men å få informasjon om hvor innsatsfaktorene til solcelle-panelene kommer fra, er en nøtt. Hvordan det norske leverandørmarkedet svarer på slike informasjonskravene, kan avgjøre for takten i installasjon av solceller i offentlig regi fremover.

Det har vært en eksplosiv vekst i etterspørselen etter solceller i Norge og antall leverandører har økt kraftig, heter det i artikkelen. Globalt er produksjonen av solceller mangedoblet samtidig som prisen er redusert dramatisk. Kina står for nesten all denne produksjonsveksten, og dominerer totalt markedet for levering av solceller til installatører i Norge. 

Godt dokumentert tvangsarbeid

En vesentlig andel av solcellepaneler som produseres i Kina produseres i Xinjiang-provinsen, eller med silisium fra denne provinsen. Provinsen er fokusområdet for tvangsarbeidsprogrammene som er iverksatt for å assimilere Uighur-befolkningen og andre minoriteter i Kina. Bruk av tvangsarbeid på anlegg som produserer paneler, og særlig komponenten silisium er godt dokumentert. Den kinesiske statens tvangsarbeidsprogrammer finnes også utenfor delstaten Xinjiang. Dette er derfor også en risiko i andre delstater, men med lavere forekomst.

Å anskaffe solceller har en overhengende risiko for å direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. En rekke offentlige anskaffelsesmiljøer har jobbet spesifikt med denne problemstillingen de siste årene, fremholdes det i artikkelen på etiskhandel.no.

Stiller strengere krav i kontraktene  

Statsbygg har møtt utfordringen med krav om mer solceller på bygg ved å stille utvidede krav i konkurranser og kontrakter. Statsbygg krever at de som leverer solceller, skal oppgi adresse for alle produksjonsledd. Ved å stille dette kravet kan man utelukke paneler laget i Xinjiang eller med silisium fra denne regionen.

Lillestrøm kommune har også stilt spesifikke krav til etisk handel i en anskaffelse av solceller som nå ligger ute. Lillestrøm kommune stiller kvalifikasjonskrav knyttet til aktsomhetsvurderinger og ber bl.a. tilbydere om beskrivelse av hvordan leverandøren vil innhente og vedlikeholde oversikt over opprinnelsesland og produksjonssteder for varene leverandøren tilbyr. Kommunen vil ut over kvalifikasjonskravene vekte oppfyllelse av etiske tildelingskriterier med 50 %.  

Kan markedet svare? 

Norske selskap som handler direkte fra leverandører i Kina vil trolig ved å forespørre kunne få informasjon om hvilke fabrikker panelene er produsert på, fremgår det av artikkelen. Det er imidlertid krevende å få informasjon om hvor innsatsfaktorene til panelene kommer fra. Ytterligere kompliserende er det at strukturen i leverandørkjedene er forskjellig. Underleverandører kan også endres over tid og å kartlegge leverandører av komponenter bakover i tid kan vise seg å ikke være gjennomførbart for norske kunder.  

Enkelte aktører, heter det, har i dag god oversikt over fabrikker de får paneler fra, og de mest fremoverlente jobber for å kunne dokumentere komponenter eller i det minste utelukke leveranser av innsatsfaktorer fra Xinjiang. Hvordan det norske leverandørmarkedet responderer på disse informasjonskravene kan bli avgjørende for takten i installasjon av solceller i offentlig regi fremover. 

Kina, EU og Norge 

Det foregår noe produksjon av solceller utenfor Kina, men produksjon i andre asiatiske land eksporteres nesten utelukkende til USA som har innført strengere lovgivning enn vi har i Europa mot kinesisk tvangsarbeid. Det er et stort trykk for å få på plass en europeisk leverandørkjede som kan dekke hele produksjonen fra råvare til ferdig panel.

Økt norsk og europeisk produksjon vil likevel neppe kunne møte hjemlig etterspørsel på overskuelig fremtid, kontroll med produksjonsforholdene for importerte paneler vil derfor være nødvendig også fremover.