En (u)tilsiktet genistrek?

(En Anbud365-kommentar) En genistrek. Sterkt ord, men kan benyttes når det gjelder valg av timing for fremleggelsen av beste-praksisveiledningen for kontraktoppfølging fra DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Til effektiv oppfølging av kontrakter trengs kompetanse, kapasitet og ressurser. Veiledningen gir kompetanse. Og i disse dager – da veiledningen så dagens lys, sitter regjering, fylkeskommuner og kommuner hver for seg og drøfter 2024-budsjettene. Nå får de altså en hilsen fra deres anskaffelsesmiljø på bordet – DFØ har levert nødvendig kompetanse, nå må dere komme med kapasitet og ressurser. For kontroll med skjerpede miljøkrav og praktisering av Norgesmodellen er vel viktig?

Beste praksis-veiledningen som gjelder oppfølging av kontrakter kom i går. Akkurat i disse dager holder regjeringen på med å legge siste hånd på sitt forslag til 2024-budsjett. Blant de som er med på dette er næringsminister Jan Christian Vestre, som har ivret sterkt for skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser. Norgesmodellen mot useriøse aktører er et annet hjertebarn han har på dette området. Det er ikke måte på krav som skal legges til grunn av de som arbeider med anskaffelser. Og målene som disse kravene skal bidra til å nå, er svært viktige. Av mange, mange gode grunner.

Nå er det Vestres tur

Trolig er Vestre opptatt av resultater også. Han har i forbindelse med sitt engasjement på de to områdene tatt med noen setninger om hvor viktig oppfølging av kontrakter. Til effektiv kontraktsoppfølging trengs kompetanse, kapasitet og ressurser hørte vi på DFØs lanseringsseminar i går. Kompetanse kan man nå finne i den nye veiledningen fra DFØ. Nå er det Vestres tur i budsjettkonferansene. Han må få på plass budsjettpenger til alle statlige virksomheter som forventes å følge opp hans miljø- og seriøsitetsambisjoner. De er der ikke i dag, i alle fall ikke overalt.

Om næringsministerne har såpass standing i regjeringen at statsminister og Finansdepartementet lytter til ham, vil vise seg. Og gi et signal på om statsrådens aktivitet er alvorligere ment enn det. Skulle han lykkes, er tildelingsbrevene neste. De kommer rundt årsskiftet når Stortinget har sagt sitt, og der bør det instrueres at underliggende etater skal styrke sitt innkjøps- og kontraktsforvaltningsmiljø i pakt med den spesifikke bevilgingen i 24-budsjettet som Stortinget samlet seg om. Og kanskje et signal til DFØ om at de kan opprette noen stillinger til for å få alle offentlige virksomheter til å følge opp Vestres ambisjoner på en enda bedre måte.

Også til kommune-Norge

Den som lever, får se, heter det jo, men klart er det at mye av Vestres anskaffelses-omdømme står og faller med hva han får ut av statsbudsjettet for 2024 når det gjelder mulighet til å sjekke om man får igjen i kontraktene det man krever.

Når et så sterkt ord som «genistrek» brukes, henger det også sammen md at det dels er valg, dels at i alle kommuner og fylkeskommuner er forberedelser til budsjett for 2024 er godt i gang. Oppfølging av kontrakter har frem til nå ikke vært blant de aller mest sentrale temaene i valgkampen, og det er det mulig å forstå – selv for oss som synes offentlige anskaffelser er en meget spennende arena. Men heller ikke styrket kompetanse for de som står for anskaffelsene og oppfølgingen er særlig fremtredende. Det er en smule mer merkelig fordi anbud og konkurranseutsetting er sterkt fremme i valgkampen. Og mye av situasjonsbeskrivelsen stammer fra dagens virkelighet, rimeligvis, men burde vel egentlig ha et innslag av hvorfor det er slik. Og da bør avgjort behov for styrket kompetanse ligge langt fremme i snakketøyet.

Ja, vi tror da det

På budsjettfronten derimot er det mer håndgripelig. Kommune-Norge bestemmer selvsagt selv og trenger ikke nødvendigvis høre på Vestre med mindre noe er nedfelt i lov eller forskrift. En veiledning er ikke av det slaget, behovet for kapasitet og ressurser er den enkelte kommunale virksomhets eget bord. Anbud365 har imidlertid det inntrykk av at det er en allmenn interesse av å se om man får igjen det man ønsker for de pengene man har investert. Det handler om organisering, samarbeid mellom kommuner/fylkeskommuner og penger, penger, penger.

Der ressurser og kapasitet ikke oppfattes som tilstrekkelig for effektiv kontraktsoppfølging, går vi ut fra at så vel administrativ som politisk ledelse i høstens budsjettrunder tar grep. Det hjelper ikke å gjemme seg bak at dette med at offentlige anskaffelser er så vanskelig og lite tilgjengelig. Spør innbyggerne om de er interessert i at deres skattepenger brukes fornuftig, at de får valurta for pengene enten det er å spre penger, å bidra til å redd verden etc. Mange ordførere og kommunedirektører må nok i dag svare, ja, vi tror da det. Egentlig ansvarsløst, og noe de kan rette på ved å sikre kapasitet og ressurser.

Ettersom næringsministeren og dermed regjeringen er opptatt av kontraktoppfølging, i alle fall på noen områder, gjør at kommune-Norge bør ha håp om at statlige penger til nevnte formål kommer.

Veiledningen – god start

Hva skal vi så si om selve beste praksis-veiledningen fra DFØ. Det er svært fortjenstfullt å lage en slik veiledning, å gi alle offentlige virksomheter et godt grunnlag til å etablere egne rutiner for god og effektiv kontraktsoppfølging. At veiledningen er dynamisk og kan legges til grunn for mer enn akkurat seriøsitetskravene er positivt. En eksempelbank skal bygges opp, DFØ inviterer alle offentlige oppdragsgivere til å sende inn gode eksempler på effektiv og smart oppfølging av kontrakter. Vi legger gjerne til nytten av at veiledningen er inndelt i to nivåer, en basis og en avansert. Basis er minimum, å sikre at lover og regler følges opp, avansert for de som har såpass med kompetanse, ressurser og kapasitet at de kan kreve nogo attåt.

Heller ikke skal vi glemme sjekklisten som gjør at veiledningen tilbyr og fremstår som et mer konkret verktøy. At grundig risikovurdering bør ligge til grunn for hva som skal ha høyeste prioritet ved kontraktsoppfølgingen høres fornuftig ut, likeledes at oppfølgingen av kontraktene må planlegges mens man planlegger selve anskaffelsen, m.a.o. før Doffin-stadiet. Faren er jo at man i et overambisiøst øyeblikk stiller så langtrekkende krav at det overgår hva virksomheten har kompetanse, kapasitet og ressurser til å følge opp.

Skaper forventninger

Man skal jo huske på at veiledningen skaper forventninger ute blant leverandørene. Mange av dem opplever i dag at det stilles krav, men at de aldri følges opp. Man roper ulv, ulv, men intet skjer. Nå håper leverandørene at ulven kommer, dvs. at alt det de har investert for å imøtekomme kravene, blir tatt på alvor og fulgt opp.

Gjør så den nye veiledning at det samlede bildet av kontraktsoppfølgingen endres i positiv retning? Forventningen og håpet er der. Såpass kvalitet har den. Den delen av kontraktoppfølgingen som krever kompetanse har i alle fall fått et solid grunnlag å bygge på. Så trengs også kapasitet og ressurser. Veiledningen kan selvsagt gjøre at mange flere følger effektivt opp ved at de lager egne rutiner tilpasset ressurssituasjonen hos dem. Arbeidet med å utvikle veiledningen skal fortsette, eksempler til etterfølgelse skal hentes inn og erfaringer vinnes. Anbud365 legger til grunn at en veldig bra start er gjort og at løpet mot å fikse denne akilleshælen i offentlige anskaffelser er i gang for alvor.

Opp som en …?

Men Arbeidstilsynet hadde på lanseringsseminaret en hilsen til næringsminister Vestre. De har hatt, gjennom årenes løp, om lag 1150 tilsyn som gjelder offentlige anskaffelser. I snitt er det gitt pålegg i 68% av tilfellene de fire siste årene, hvorav oppfølging av lønn og arbeidsvilkår inngår i mange av dem. I 2022 var tallet 83%. DFØ har levert den ene siden av «mynten» som trengs, nå er den andre siden opp til Vestre å fylle ut med ressurs- og kapasitetsmulighet. Det står om hans gjennomslagskraft i regjeringen i første rekke. Vi får se om han leverer. Det må ikke fremstå som nye krav oppå de andre uten flere ressurser. I såfall en form for opp som en løve, ned som en … Dertil er områdene det er snakk om – bærekraft og kamp mot useriøse – altfor alvorlige og viktige.