Leier inn lærere og PR-konsulenter uten å gå veien om reelle anskaffelser

Mange svenske kommuner leier inn PR-konsulenter, samtaletrenere og lærere uten å gå veien om en reell anskaffelse. Opplegget virker å være særskilt vanlig innenfor skoleverdenen når en kommune vil knytte til seg en spesiell lærer. Da går kommunen ut med en avgrenset kurslengde, slik at tjenesten kan kjøpes under grensen for direkteanskaffelser. Det slår techentreprenører Jens Nylander fast etter å ha analysert ca. 10 mill leverandørfakturaer som ledd i sin kartlegging av Sveriges 290 kommuner.

Etter å ha gjennomført en fjerdedel av arbeidet mener han å ha funnet et mønster, som er en svikt i kontrollsystemet. Leverandører samarbeider for ikke å konkurrere om samme oppdrag og kommunene deler opp innkjøpene slik at man holder seg under grensen for direkteanskaffelser, om pt er 700 000 svenske kroner.

Samarbeider

I flere av direkteanskaffelsene, skriver han på sine nettsider, får bare to leverandører – ofte selskap med bare en ansatt – forespørsel om å delta i konkurransene.  I et tilfelle har kommunen direkteanskaffet en leverandør til en serie kurs og over de siste 18 månedene har denne leverandører fakturert kommunen for 2,4 mill, skriver Nylander på sin nettside. Leverandøren har bare en ansatt, men en underleverandør er hyret inn for å ta seg av noen av kursene.

Av de to forespurte leverandørene gav bare den ene tilbud – og fikk kontrakten. Den andre svarte ikke. Overfor Nylander sier den leverandøren som ikke leverte tilbud, at han lot være fordi han visste at en god gammel venn også var forespurt. På den annen side har han hjulpet sin gode venns konsulentselskap ved behov – også i forbindelse med kursoppdraget for kommunen. Det er vanlig å samarbeide med hverandre, ifølge kommunen. Det fremgår også av enperson-selskapenes årsrapporter, påpeker Nylander.

Frilans eller familieselskap

Et annet system som Nylander er kommet over er hvordan en kommune som trenger en spesifikk person de kan stole på, omgår regelverket ved at denne personen enten tilbyr frilanstjenester eller benytter seg av et familieselskap som har en helt annen virksomhetsinnretning når det skal faktureres.

Han har funnet mange eksempler der enmannsforetak tilbyr nærstående og leier disse ut fra en helt annen virksomhetsinnretning. Forklaringen er at kommunene ønsker seg en helt bestemt person. Et foretak innenfor legebransjen, som omsetter for 300 000 kroner, bestemte seg f.eks. for å leie ut en nærstående som virksomhetssjef i skolen i en kommune. Kommunen stilte ikke spørsmål ved det, konstaterer han i sin artikkel.

Da oppstår spørsmålet om i hvilken grad anskaffelsen handlet om å kople seg til en spesifikk person i stedet for en tjeneste som skulle konkurranseutsettes, slik at den som har de rette kvalifikasjoner, oppfyller kravene og tilbyr beste pris, skal tildeles avtalen.