(En Anbud365-kommentar) Det kan være utfordrende å vite hvilke krav man bør stille for å tjene formålet, sier en erfaren, kommunal innkjøpssjef til Anbud365 om miljøkrav. Tilførsel av kompetanse kan være svaret, ikke minst fordi det er dynamikk i utviklingen av grunnlaget for miljøkravene. Man vil gjøre rett, og den offentlige kulturen er slik at det er frykt for å gjøre feil. Veiledning til de nye miljøkravene kommer, ny veiledning for krav om useriøse er allerede på plass. Samtidig er næringsminister Jan Christian Vestre opptatt av å kutte ned omfanget på veiledning til anskaffelsesreglene. Men ropet om hjelp og støtte består, selv om noen sider veiledning faller.
Det offentlige kjøper årlig for 740 milliarder. I så måte en stor kunde for næringslivet. Og det brukes tidvis for alt det er verd. Selv om det er en god del forbehold – uten at det fratar offentlige anskaffelser rollen som et svært viktig verktøy til bruk når noe skal oppnås. Det er jo ikke en kunde, men en svært fragmentert mengde kunder som har visse utfordringer når det gjelder å gå i takt. Til næringslivets store fortvilelse.
Dette gjelder på områder som innovasjon, på miljø og klima – for å nevne noen av de som er mest fremme i debatten. De to områdene er også interessante fordi de dels skal bidra til å redde vår klode fra en form for undergang (klima og miljø), dels være en form for treningsarena for norske produkter og bedrifter som vi konkurrere ute i verden (innovasjon).
Grov forenkling
Nå viser undersøkelser i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring at det ikke er helt greit for de mange offentlige kundene å leve opp til de krav som må stilles fra en oppdragsgiver som virkelig skal få sving på disse sakene. I bakgrunnen lurer den klassiske frykten i det offentlige for å gjøre feil. Men obs! Her skjærer vi alle over en kam, det er ikke korrekt eller rettferdig. Vi ber de som er i front her, om unnskyldning for vår grove forenkling.
Men vi slipper ikke helt fremstillingen. Det ville være å la de som er ansvarlige for situasjonen, slippe for lett. Selv om status på – i hvert fall klima og miljø – gradvis, sakte, men sikkert heves, er signalene klare på at nivået må heves. Rapportene tyder på at de ulike målene som er satt for å sikre etterkommer en god, bærekraftig klode, fortsatt kan nås. Men ikke uten skjerping. Heller ikke hos de som eier verktøyet offentlige anskaffelser.
Innovasjon+klima+miljø = sant
Når vi kopler ulike innovative anskaffelsesmetoder sammen med klima og miljø, skyldes jo at det det henger sammen. Innovative anskaffelsesmetoder kan brukes innenfor et bredt spekter av produkter, ikke minst på bærekraft-området. Det er – kanskje – i første rekke der vi trenger nye løsninger.
De fleste leverandører på sin side er klare, de har forberedt seg, fordi de har sett hva som kommer når det gjelder krav til miljø og klima. Og de driver med selvdrevet innovasjon på området etter område. Gjør de ikke det, faller de fort av lasset. Og en offentlig kunde er verd å ha – både som betaler og referanse.
Ligger etter skjemaet
Men her er det noe som ikke stemmer. Næringslivet klager over at det offentlige ikke er krevende nok i sine krav. At det offentlige, som er ansvarlig for å forvalte det helhetlige samfunnsperspektivet, ligger etter skjemaet. Og de stusser over at kundene ikke er konsistente i sine krav – det er sprikende krav. Likeledes mangler det mye på forutsigbarheten. Begge disse momentene er med på å gjøre det problematisk å investere.
De med solid rygg tåler det nok, men for alle de nye, mindre bedriftene kan det bli mer problemer enn moro. Valget kan bli å la være å tilby det offentlige de fremragende, kompetente løsningene de kan by på. I noen tilfeller, spesielt når det gjelder innovative anskaffelsesmetoder – kan man risikere at det går lang tid fra investering til avkastning. Det er ikke sikkert man tåler det.
Silo-organisering
Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) hadde sin topplederkonferanse forleden. LUP er et solid og erfarent støttehjul når det gjelder innovasjon via anskaffelser. Og, som nevnt, ofte dreier innovasjon seg om tiltak for å nå bærekraftsmål. Et tiltak som ble trukket frem på konferansen med sikte på å få mer fart i sakene var at en innkjøper ikke makter å drive frem innovasjon alene. Det må være forankring i organisasjonen, helt til topps og på det aktuelle fagområdet. Tankevekkende for de i det offentlige som fremdeles praktiserer silo-organiseringen.
Og for politiske myndigheter som nøyer seg med å fortelle hvor viktig offentlige anskaffelse er for å nå livsviktige mål, men som stopper der.
Samme innvendingene rammer når det gjelder behovet for kompetanse. Innenfor klima og miljø utvikler kunnskapsgrunnlaget seg fra dag til dag, og, som den erfarne innkjøpssjefen i Kristiansund kommune, Svein Erik Dyrseth, sier i et oppslag på Anbud365 i uken: Det kan være utfordrende å vite hvilke krav man bør stille for å tjene formålet.
Skaffe seg kompetanse
Å skaffe seg kompetanse kan det være flere løsninger på. Man kan ansette kompetente eksperter, man kan sende medarbeider på jevnlig kompetanseoppdatering eller man kan få veiledning. En kombinasjon fremstår som en svært fornuftig. Det er opp til ledelsen, både den administrative og politiske å beslutte, ta ansvar. Vi snakker om bidrag til å redde kloden, og – på den annen side – å sikre et næringsliv som er konkurransedyktig, som får brukt sin kompetanse – og til å begi seg med styrke ut på den internasjonale arenaen for noens del. For andre å sikre lokale arbeidsplasser, skatteinngang og bosetting.
Knapt noe bedre formål å satse på, vil vi tro.
Næringsministeren nærer håp om å få tatt livet av dagens volumniøse veiledning til anskaffelsesreglene. Han mener åpenbart at noe må være i veien når et såpass omfangsrikt verk må til for å kunne handle rett. Ja, vi kan si oss enig i det. Men det dreier seg om en rammelovgivning som skal fortolkes rett. Alle i offentlig tjeneste ser behovet for å gjøre ting rett, og man frykter for å gjøre feil. Og ledere vil ikke ha det på seg at de i deres tid ble gjort feil. Det kan svekke egen karriere.
Mot korrupsjon i Sør-Europa
En EU-representant var på en NHO-konferanse for mange, mange år siden og sa at regelverket egentlig ikke trengtes, men at korrupsjonsfaren i de sørlige deler av vår verdensdel var så omfattende at noe måtte gjøres. Tiden har imidlertid vist at man ikke trenger holde til ved Middelhavet for å dyrke den slags ille ting. Strenge regler, tydelige forklaringer på hva de betyr og god veiledning, vil vi tro, har likevel bidratt til at nevnte fare er blitt mindre.
Så ser vi at næringsministeren med veilednings-bekymringer har etablert en Norgesmodell med mange nye detaljkrav for å hindre useriøse på det offentlige markedet. Altså regler for å holde styggedom unna. Viktig! Og ny veiledning for å kunne følge opp kravene er prisverdig levert av DFØ. Enda en ny veiledning kommer for å følge opp klima- og miljøkrav. På anskaffelser.no er det mengder av veiledningsmateriell. Slikt trengs. Man vil gjøre alt rett. Klokelig nok.
Kutte vekk regelverk?
Anskaffelseslovutvalget kan foreslå å kutte alt regelverk under EU-terskelverdiene. Bare de grunnleggende prinsippene kan stå igjen. Da forsvinner straks mange sider veiledning, vil vi tro. KOFA er jo ikke så interessert i hva som skjer på det ikke-EU-styrte anskaffelsesområdet, slik at faren for overtredelsesgebyr forblir svært liten. I et slikt scenario vil det store gross av offentlige anskaffelser gjennomføres ut fra den kompetanse hver enkelt har og kan skaffe seg. Vi hører allerede NHOs nødskrik om hva dette vil føre til: Kameraderi, hoffleverandører, korrupsjon …
Så kan utvalget kutte noe i hva det mener er minst viktig. Også en mulighet for å skjære i veiledningsomfanget. I begge tilfeller vil det oppstå tvil om hva som er rett. Behovet for nok kompetanse til å føle seg på trygg grunn. Leverandører som klager på tildelinger vil påstå ditt, oppdragsgiver datt. Domstolene, Kofa og advokatbransjen kan bli vinnerne her. Eller vet ikke næringsministeren helt hva han holder på med? Veiledning kan falle, men ropet om hjelp og støtte består.
Bli den første til å kommentere på "Veiledninger kan kuttes, ikke behovet for hjelp"