KS om skjerpede miljøkrav: Begrenser innkjøpsfaglig skjønn og kommunalt selvstyre

KS sliper knivene før de skjerpende miljø- og klimakravene i offentlige anskaffelser trer i kraft ved årsskifte. I en artikkel på organisasjonens nettsider krever KS avklaringer og svar på spørsmål om den nye bestemmelsen, og de vil hvordan den skal benyttes. Etter KS’ vurdering mangler bestemmelsen den nødvendige fleksibilitet, og innebærer derfor en unødvendig begrensing av det innkjøpsfaglige skjønnet – og dermed det kommunale selvstyret.

En ny bestemmelse om hvordan oppdragsgiver skal sikre at det tas miljø- og klimahensyn i offentlig anskaffelser, trer i kraft fra 1. januar 2024. Den gjelder for alle anskaffelser fra 100 000 (eks mva) i anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften.

Det anskaffelsesfaglige skjønnet

Etter dagens regelverk er det opp til det innkjøpsfaglige skjønnet å avgjøre både på hvilket trinn i anskaffelsesprosessen miljøkrav skal stilles, og på hvilken måte. Dersom tildelingskriterium benyttes, bør det som hovedregel vektes med minimum 30%. I den nye bestemmelsen innføres det en plikt til å benytte miljø som tildelingskriterium og gi dette en vekt på minst 30%.

KS er positiv til at klima- og miljøhensyn får økt oppmerksomhet i anskaffelser, men er uenige i at verktøyet for å oppnå dette er bruken av tildelingskriterier, heter det i artikkelen på deres nettsider. Og de spør: Hvor ble det av det anskaffelsesfaglige skjønnet? Vil miljøkrav satt som tildelingskriterier lede til bedre klima- og miljøeffekt? KS stiller flere spørsmål ved hensiktsmessigheten av den nye miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften.

Absolutt krav i kravspesifikasjonen

I ett av unntakene åpnes det for at tildelingskriterier kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det er «klart» at det gir en bedre klima- og miljøeffekt og det begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Spørsmålet som stilles er når dette i så fall er «klart»? KS mener det vil gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille et absolutt krav i kravspesifikasjonen fordi oppdragsgiver da i større grad er sikret at målet blir nådd.

Til sammenligning er klima- og miljøkrav som tildelingskriterium bedre egnet til å premiere meroppfyllelse av minstekrav. Om dette er en tilstrekkelig begrunnelse til å gjøre bruk av unntakshjemmelen gjenstår å se, spørres det på KS’ nettsider.

Avklaring

En avklaring har vi dog fått, fremholder KS. Dersom vilkåret for bruk av kombinasjonen er oppfylt, kan miljø vektes lavere enn 30%. DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) uttaler i sin foreløpige veiledning at: «For eksempel kan oppdragsgiver vekte miljø 10 prosent, dersom det samtidig stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som gir en bedre klima- og miljøeffekt enn tildelingskriterier.»

Et annet unntak lovgiver har åpnet for er at plikten til å vekte miljø heller ikke gjelder når anskaffelsen «etter sin art» har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er «uvesentlig» og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Hvilke anskaffelser dette gjelder for og hvem som har kompetanse til å foreta slike vurderinger er et annet spørsmål, konstaterer KS.

Kommunale selvstyret

KS forventer avklaringer og svar på spørsmål om den nye bestemmelsen og dernest hvordan bestemmelsen skal anvendes. Etter KS’ vurdering mangler bestemmelsen den nødvendige fleksibilitet, og innebærer derfor en unødvendig begrensing av det innkjøpsfaglige skjønnet – og dermed det kommunale selvstyret.