Det mangler mye på ønsket tydelighet i hva de skjerpede miljøkravene betyr og hvordan de skal benyttes. En annen mangel er hvilke ambisjoner – som må være høye – som er knyttet til de nye bestemmelsene. Om de nye bestemmelsene virker, får man ikke før de tas i praktisk bruk – og ikke før man får evaluert effekten. Dette var noen av ankepunktene som kom frem i en paneldebatt på Anskaffelseskonferansen om bestemmelsen . Kompetanse trengs, og mye avhenger av veiledningen som kommer fra DFØ.
Om et par måneder trer de nye bestemmelsene om skjerpede miljøkrav i kraft, og DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) er i full gang md å lage en veiledning. Et utkast er tilgjengelig nå, mens den endelige versjonen er lovet medio desember. Ønsker du å si din mening om veiledningsutkastet eller deler av det, må du gjøre det innen 8.november.
Høye ambisjoner
Ikke rart at nettopp disse nye miljø- og klimakravene sto på dagsordenen på Anskaffelseskonferansen i dag. Etter å ha presenterte de nye reglene (ny §7-9) slapp konferansearrangør DFØ til Heikki Holmås adm.dir. i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Kristine Vigander advokat i KS og Svein Terje Tveit partner i Arntzen de Besche Advokatfirma. De skulle bidra med synspunkter på det nye regelverket. At offentlige anskaffelser vare et egnet verktøy å benytte for å nå klima- og miljømål, hersket det unison enighet om, men:
Holmås kunne forsikre om at entreprenørbransjen er på lag med regjeringen når det gjelder å bruke det offentliges anskaffelser til å nå klimamålene. De nye bestemmelsene er et tydelig signal, det er en massjorde fra regjeringen, fremhevet han, men slo fast at resultatene man får ut av dette, avhenger av hva som skjer i praksis. Bestillerne i det offentlige må ha høye ambisjoner, noe han imidlertid ikke fant noe om i de nye bestemmelsene.
Holmås bad om at regjeringen la føringer som etatene – og for den del kommunene også, skulle følge. Dette må til for å få fart i arbeidet mot å nå målene.
Anskaffelsesutvalget
Anskaffelsesutvalget som kommer med sin første delinnstilling fredag 10.november, skal også se på miljøkravene. Ikke på den konkrete bestemmelsen, men den satt i et helhetlig perspektiv. Tveit, som er medlem av utvalget, minnet om det sterke politiske presset for å få brukt dette verktøyet. Samtidig understreket han betydningen av kompetanse for å få til det ønskede løftet på rett vei fremover mot klimamålene. Veiledningen som DFØ holder på å utvikle, er viktig. Tveit var ikke uten videre enig i at bruk av tildelingskriterium alltid er det best egnede til å nå klima- og miljømålene. Valg av krav i en anskaffelsesprosess er avhengig av modenheten i markedene.
Kommune-tvil
Om de nye bestemmelsene vil føre til en reduksjon i utslipp og andre miljøbelastninger vil tiden vise, understrekt Vigander. Også hun kritiserte den ensidige vekten som er lagt på bruk av tildelingskriterier, og tvilte på om det vil får den forventede effekten. Hun håpet på en evaluering etter at de nye bestemmelsene hadde virket en stund, på om bruk av tildelingskriterier virket. En god veiledning er avgjørende, i dag er det flere spørsmål enn svar, ifølge Vigander, og veien frem til ikrafttredelse er ikke lang.
Hun pekte for øvrig på at med de nye bestemmelsene har innkjøpsmiljøene mistet mye av bruken av eget faglig skjønn når det gjelder valg av krav som bør stilles. Et annet mangel på nødvendig kompetanse kan føre til at innkjøpere presset på tid enten gjør feil eller avstår. Og det er alltid vanskelig å evaluere effekten av klima- og miljøkrav. I tillegg bad hun om at det ble ryddet opp i en rekke uklarheter i de nye bestemmelsene, f.eks. når unntaksreglene kan benyttes.
Bli den første til å kommentere på "Mens vi venter på skjerpede miljøkrav – mangel på mangel påpekt"