Verktøy i en rapport for e-helsefeltet kan gjøre nytten for de som vil vurdere og overvåke transaksjonsegenskaper og transaksjonskostnader i offentlige anskaffelser. Et annet verktøy fra samme rapport kan gi oversikt over tilstanden i et anskaffelsesprosjekt, og dermed gjøre at man blir bedre rustet til å håndtere ulike samarbeids- og samhandlingsutfordringer. Rapporten handler om relasjonskontrakter – avtaler som partene håndhever seg imellom seg ved hjelp av egne handlinger, snarere enn gjennom domstoler.
Bakgrunnen for rapporten «Relasjonskontrakter i offentlige anskaffelser på e-helsefeltet» er et behov Direktoratet for e-helse i kjølvannet har meldt. Rapporten beskriver egenskaper og utfordringer ved offentlige anskaffelser og kontrakter, og hvordan innkjøpere kan analysere og beskrive anskaffelsesprosjekter og transaksjoner med leverandørene.
Store, systematiske forskjeller
Data fra et større datasett identifiserer store og systematiske forskjeller mellom offentlige og private anskaffelser. Offentlige kontrakter i Norge er mer detaljerte enn private kontrakter, konstateres det i rapporten, og transaksjonene er preget av mindre investeringer, svakere relasjonskontrakter, mindre gjensidig forståelse, og svakere innovasjonsresultater enn transaksjoner mellom industribedrifter i Norge.
Relasjonskontrakter er avtaler mellom partene som de håndhever mellom seg på egen hånd, ved hjelp av sine egne handlinger, snarere enn gjennom domstoler. Kontraktene består typisk av ulike atferdsregler, av forventninger om hva slags atferd partene ønsker og ikke ønsker fra hverandre, samt forventninger om hva slags sanksjoner brudd på relasjonskontrakten kan utløse.
To verktøy
Det utvikles i rapporten verktøy for vurdering og overvåking av transaksjonsegenskaper og transaksjonskostnader i offentlige anskaffelser, basert på at kontraktsformer bør tilpasses den enkelte transaksjon og dens egenskaper. Rapporten presenterer også et verktøy for å beskrive relasjonskontrakten og den gjensidige forståelsen mellom partene.
Ett av verktøyene er særlig egnet for å gjøre tidlige vurderinger av en problemløsingsprosess. Det andre egner seg særlig godt for å gjøre vurdering av anskaffelser som har kommet et stykke på veg. Det er viktig å bruke verktøyene med skjønn, og kombinere innsikten fra dem med praktisk erfaring og kunnskap om den aktuelle konteksten, poengteres det i rapporten.
Transaksjonskostnader og …
Verktøy for å evaluere transaksjonskostnadene ved en anskaffelse kan benyttes for å vurdere sannsynlige transaksjonskostnader, og man kan sette seg mål som indikator for ulike transaksjonskostnader. I løpet av en anskaffelse kan man benytte verktøyet for å holde kontroll på de løpende kostnadene. I slutten av en transaksjon kan verktøyet benyttes for å evaluere anskaffelsen i etterkant og ta lærdom av hva som har skjedd underveis.
Ved å benytte et nærmere beskrevet måleapparatet kan man relativt raskt få oversikt over tilstanden i et anskaffelsesprosjekt, som i sin tur kan gjøre en bedre rustet til å håndtere ulike samarbeids- og samhandlingsutfordringer, enten internt i organisasjonen som gjør anskaffelsen eller i relasjonen mellom kunde og leverandør.
Innovasjonspartnerskap
Rapporten forteller også om rapportforfatternes forskning på innovasjonspartnerskap, der det viktigste funnet er at innovasjonspartnerskapet som prosedyre er et viktig tilskudd til innkjøperes verktøykasse som kan bidra til læring og til mobilisering for systemiske endringer i offentlig sektor. Samtidig har innovasjonspartnerskapet begrensninger, blant annet at prosjektperiodene er svært korte, og at problemene som de forsøker å løse ofte leder fram til mindre, trinnvise forbedringer av eksisterende produkter, tjenester, prosesser og organisasjoner, snarere enn radikal og banebrytende innovasjon.
Bli den første til å kommentere på "Transaksjoner og samhandling – rapport presenterer nyttige verktøy"