Statens vegvesen dundrer løs mot 30%-kravet og førsteutkastet til veiledning

Statens vegvesen dundrer løs mot det kommende kravet om 30% vekting av miljø og mot førsteutkastet til veiledning fra DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). En plikt til å benytte tildelingskriterier med en bestemt vekt vil ikke være hensiktsmessig, mener vegvesenet, en av Norges aller største innkjøpere. De er nå sterkt bekymret for hvilke konsekvenser tolkningen av regelverket vil medføre for deres handlingsrom for å ivareta miljøhensyn ved innkjøp og for kostnadseffektiviteten når det gjelder oppnådd miljøeffekt.

Dette fremgår av vegvesenets høringssvar til DFØs forslag til veiledning til nye regler om skjerpet ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. – Dette regelverket og tilhørende veileder gir store konsekvenser for offentlige virksomheters kostnader og kostnader for de miljøeffekter som kan oppnås, slås det fast i høringssvaret som Anbud365 har fått innsyn i.

Sterk fristmisnøye

Hos Statens vegvesen råder for øvrig sterk misnøye med fristen for å uttale seg etter at veiledningsforslaget ble lagt fram av DFØ. Med svarfrist på én uke er det særdeles krevende å utarbeide et svar som ivaretar alle nødvendige perspektiver og hensyn i en stor og sammensatt etat som Statens vegvesen. Det forventes at det vil bli flere anledninger til å komme med innspill, at veiledningen revideres hyppig etter hvert som man får erfaring og at kommende henvendelser gis med lengre frist.

Dette er de sentrale punktene i høringssvaret fra Statens vegvesen til DFØ:

• Med tolkningen DFØ legger til grunn i veiledningen, mener de plikten til å vektlegge klima- og miljøhensyn med 30 % ikke vil være i tråd anskaffelsesregelverkets formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Selv om § 7-9 angir at klima- og miljøhensyn skal tillegges stor vekt, heter det, må dette kunne kombineres med en evalueringsmetodikk som ikke medfører at oppdragsgivere risikerer å betale en betydelig overpris for begrensede miljø- og klimagevinster.

• Veiledningen kan gi inntrykk av at det bare er én bestemt metode som kan benyttes for å ivareta 30 %-kravet der det evalueres i kroner. Dersom en slik tolkning blir stående, vil det gi store utslag bl.a. for vegvesenets asfaltkontrakter.

• Tolkningen av kravet til 30 % vekt og hvordan dette kan oppnås på en formålstjenlig måte, er viet lite oppmerksomhet i veiledningen. Den bør i større grad ta for seg hva formålet med bestemmelsen er, og hvordan oppdragsgivere kan utforme sine konkurransegrunnlag for å ivareta dette. Egnede evalueringsmetoder, og ulempene ved enkelte av dem burde også ha vært omtalt.

• Veiledningen burde også ha inkludert en liste over anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Det er uhensiktsmessig at den enkelte innkjøper må foreta denne vurderingen, når det ikke er den konkrete anskaffelsens klimaavtrykk eller miljøbelastning som er relevant for vurderingen, men klimaavtrykket og miljøbelastningen til “arten” av det som skal anskaffes.

Klarere og mer utfyllende

Hva gjelder tolkningen av bestemmelsene, fremholder Statens vegvesen at veiledningen med fordel kunne ha vært klarere og mer utfyllende. Dette gjelder særlig spørsmålet om når tildelingskriterier kan erstattes med krav i kravspesifikasjonen, hvilke anskaffelser som etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, og kravet om 30 % vekt.

Statens vegvesen oppfatter tross punktene over at utkastet til veiledning er nyttig, og det er fint at det gis konkrete råd og eksempler på krav og kriterier som kan benyttes. – Vi håper at veilederen revideres raskt og utvides med flere innkjøpskategorier og flere eksempler, konkluderer vegvesenet.