Skjerpede miljøkrav med minimum 30% vekting i tildelingskriteriene i offentlige anskaffelser innføres fra 1. januar 2024. Det slår statssekretær Anne Marit Bjørnflaten i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) fast i en kommentar til Anbud365. Regjeringen lar seg ikke rokke ved at dens eget Anskaffelsesutvalg har levert sin delutredning nr. 1, der det sakkyndige utvalget vender tommelen ned for «30%-kravet». Når ny lov en gang foreligger, skal strenge klima- og miljøkrav videreføres på nivå med kravene i forskriften som trer i kraft om en snau måned, poengterer hun.
Anbud365 stilte dette spørsmålet til den politiske ledelsen i NFD: «Er det aktuelt å avlyse innføringen av forskriften i regelverket for offentlige anskaffelser om 30% vekting av klima og miljøkrav i tildelingskriteriene som hovedregel?»
Trer i kraft 1. januar 2024
Statsråden nevnte selv ved overleveringen av Anskaffelsesutvalgets første delutredning at hans ambisjon var å ha nytt lovverk på plass innen denne stortingsperioden er over, dvs. høsten 2025, trolig 1. juli 2025 eller 1. januar 2026. Det sakkyndige Anskaffelsesutvalget vender tommelen ned i sitt lovforslag for en miljøløsning som den nye forskriften innebærer – de ønsker ikke fokus på anskaffelsesprosessen (30%-kravet), men på ytelsen for at anskaffelsen skal få mulig positiv klima- eller miljøvirkning. Og mange stiller skarpe miljøkrav allerede, under eksisterende regler. Hvorfor er det da nødvendig med først det ene, så det andre i løpet av få måneder, undret Anbud365 seg over.
Statssekretær Bjørnflaten var krystallklar i sitt svar: – Forskriften om klima- og miljøkrav trer i kraft 1. januar 2024, og:
Tydelige krav
– Bakgrunnen for at departementet har arbeidet med en forskrift parallelt med at Anskaffelsesutvalget har skrevet sin utredning, er at det haster med å få fart på den grønne omstillingen. Det gjennomføres som kjent offentlige anskaffelser for rundt 740 milliarder kroner årlig. Norge har meldt inn som klimamål til FN å redusere utslippene med minst 55 % innen 2030. Det er derfor viktig at innkjøpsmuskelen benyttes til å nå dette målet, ettersom det er få år igjen til 2030. Det er heller ikke lenge til målet om klimanøytralitet i 2050.
Bjørnflaten sier hun har tro på at tydelige krav til klima- og miljø i offentlige anskaffelser kan bidra til nye og innovative, grønne løsninger i leverandørmarkedene, til glede for både offentlige og private innkjøpere. – Dette er også bakgrunnen for at regjeringen foreslår en satsing på arbeidet med grønne anskaffelser i DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring), slik at DFØ kan få en enda tydeligere pådriverrolle, opplyser statssekretæren.
Må sees i sammenheng
Anskaffelsesutvalget har foreslått flere endringer i anskaffelsesregelverket for å fremme grønn omstilling, og ett av forslagene er en ny bestemmelse om hvordan oppdragsgivere skal hensynta klima og miljø i offentlige anskaffelser. – Bestemmelsen utvalget foreslår har, fremholder Bjørnflaten, en annen utforming enn bestemmelsen departementet har vedtatt og som skal tre i kraft 1. januar 2024. Det er viktig å påpeke at utvalget har gjort en helhetlig vurdering av regelverket, og foreslått flere endringer som må sees i sammenheng.
Statssekretær Bjørnflaten understreker at Regjeringen vil ta stilling til hvordan bestemmelsene for å fremme bærekraft i en ny lov om offentlige anskaffelser bør utformes, etter den offentlige høringen av utvalgets forslag. Det vil deretter være opp til Stortinget å ta endelig stilling til dette. Regjeringens ambisjon er uansett å videreføre strenge klima- og miljøkrav på nivå med kravene i forskriften.
Veilederen er så full av feil at dette bare er pinlig. Er det ingen voksne tilstede i denne regjeringen?