Av seniorrådgiverne Marion Stamnes og Roar Gjelsvik, Konkurransetilsynet
Konkurransemyndigheter over hele verden ser nå på mulighetene for å bruke avansert data-analyse i kampen mot ulovlig anbudssamarbeid. Såkalt kartellscreening kan avsløre anbudsjuks og spare offentlige innkjøpere for milliardbeløp.
Anskaffelsesutvalget leverte nylig en utredning som skal styrke den offentlige innkjøpsmuskelen. Blant annet skal forenkling av regelverket bidra til grønn omstilling, slik at Norge når klimamålene. Vi i Konkurransetilsynet mener det er avgjørende at data fra anbudsprosessene lagres på en måte som gjør dem tilgjengelige for uttrekk og analyse. Vi må ha en større og bedre databank på offentlige innkjøp. Dette vil gjøre det lettere å avsløre og hindre anbudsjuks, og gi bedre kontroll på pengebruken. Konkurransetilsynet har i utredningen bidratt med å konkretisere hvilke data som er viktige for analysen, og vi ser at en lovendring er nødvendig for å få dette på plass.
For et år siden arrangerte OECD en rundebordskonferanse der konkurransemyndigheter fra hele verden diskuterte hvordan digital kartellscreening kan avsløre anbudsjuks. Bakgrunnsnotatet fra konferansen understreker at tilgjengelighet og kvalitet på data har avgjørende betydning, og ufullstendige data er en av de viktigste hindringene for kartellavdekking. Våre erfaringer viser det samme bildet.
Konkurransetilsynet arbeider allerede med screening av anbudsdata, med datasett som vi har samlet inn. Blant annet ser vi etter mønstre som er mer konsistente med ulovlig samarbeid mellom konkurrenter enn med konkurranse. Sammenstillinger av data fra leverte anbud kan eksempelvis avdekke mønstre i budgivingen som indikerer fiktiv budgiving eller fordeling av oppdrag.
Manuell innhenting og sammenstilling er arbeidskrevende. Digitale prosesser gjør det mulig å gjennomføre dette mer effektivt og nøyaktig. Forutsetningen er imidlertid at elektroniske innkjøpssystemer tilrettelegges for gjenbruk av data. Det må derfor stilles krav om at grunnleggende nøkkeldata lagres på en systematisert og strukturert måte. Digital anbudshåndtering øker gjennomsiktigheten, gir ny markedskunnskap og legger grunnlaget for nye metoder som kan avdekke og hindre anbudsjuks. Et solid datagrunnlag vil legge til rette for en mer effektiv konkurransekontroll eksempelvis ved bruk av kunstig intelligens. Tilgang til verdifulle data må ikke baseres på manuelle og arbeidskrevende løsninger, og det må ikke være slik at det er tilfeldig og sporadisk hvilke data som blir lagret.
I november 2021 gjennomførte Kantar en spørreundersøkelse blant norske bedriftsledere på oppdrag fra Konkurransetilsynet. Så mye som en av tre svarte at de mente det forekom konkurransebegrensende samarbeid i egen bransje. Prissamarbeid, informasjonsutveksling, markedsdeling og anbudssamarbeid kom høyest opp på listen. Samtidig kjøpte det offentlige Norge varer og tjenester for over 740 milliarder kroner i fjor. Det sier seg selv at dersom konkurransen ikke fungerer kan både offentlige innkjøpere, forbrukere og private virksomheter bli lurt til å betale en urettmessig overpris. OECD anslår at dersom man klarer å hindre ulovlig anbudsrigging kan man spare kostnader ved offentlige innkjøp med tjue prosent eller mer. Dersom vi klarer å hindre slike lovbrudd kan vi spare fellesskapet for store summer. Digital tilgang til data som er til å stole på vil gjøre det mulig å løse samfunnsoppdraget vårt på en bedre måte. Ved bruk av kartellscreening kan vi avdekke ulovlig anbudssamarbeid mer effektivt, og samtidig avskrekke flere fra å delta i anbudsjuks. Dette gir den offentlige innkjøpsmuskelen økte midler til grønne anskaffelser innen viktige samfunnsområder som infrastruktur, utdanning og helse, i stedet for overpris i en rigget anbudskonkurranse.
Bli den første til å kommentere på "Tallenes tale kan avsløre prissamarbeid"