Kommunene rundt Oslofjorden står foran en tøff oppgave: Fjorden skal reddes, og det betyr behov for store investeringer. Dette er en del av tidenes avløpssatsing, som tvinger seg på. Det kaller på samarbeid. Små og mellomstore kommuner kan ikke klare alt alene, heter det fra Leverandørutviklingsprogrammet (LUP). Ved å samhandle og kjøre felles anskaffelser kan de oppnå mye mer enn de kan hver for seg. Det vil lønne seg for miljøet, for kommunen og for innbyggerne. LUP, Norsk Vann og 13 Oslofjord-kommuner tar grep.
13 kommuner på vestsiden av Oslofjorden har deltatt i et samarbeidsprosjekt om slambehandling i regi av Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) og Norsk Vann, kalt «Sammen om slambehandling». Målet har vært å finne felles løsninger for fremtidig håndtering av slammet.
Samarbeid er nøkkelen
Kommunene rundt Oslofjorden står foran en tøff oppgave: Fjorden skal reddes, og det betyr behov for store investeringer i avløpsrenseanlegg og avanserte renseprosesser. Strengere rensekrav innebærer at renseanleggene produserer mer avløpsslam og dette slammet må behandles og brukes som en ressurs. Nettopp samarbeid om slambehandling antas å bli en nøkkel til suksess.
Forventede endringer i regelverk, sammen med klimaendringer som vanskeliggjør utkjøring og spredning av avløpsslam, gjør at det kan bli mer krevende å få levert slammet til bruk i jordbruket i samme omfang. Renseanleggene må derfor søke å finne nye måter å behandle og bruke avløpsslammet på. Det vil behøves både nytenkning, teknologiutvikling, markedsutvikling og ikke minst ny kompetanse, og det haster med å få nye løsninger på plass.
Dialog med markedet
Og det er nettopp en slik utfordring prosjektet «Sammen om slambehandling» har sett på. De 13 kommunene har jobbet sammen om å definere sine felles, fremtidige behov knyttet til håndtering av avløpsslam. Behovsbeskrivelsen har så vært grunnlag for dialog med markedet om mulige løsninger.
En arbeidsgruppe i samarbeidsprosjektet har sammenstilt dette i en rapport med anbefalinger. Rapporten konkluderer med at kommunene bør finne sammen om å løse disse prosessene, i såkalt offentlig-offentlig samarbeid. Dette vil gi bedre kapasitet, økt fleksibilitet og større kompetansemiljøer, og man blir store nok til å sikre leveringsdyktighet til markedet for sluttproduktene. En slik løsning vil også være mye bedre for miljøet og ikke minst billigere for kommunene og deres innbyggere.
Samhandling og samarbeid
Små og mellomstore kommuner kan ikke klare alt alene. Ved å samhandle og kjøre felles anskaffelser kan de oppnå mye mer enn de kan hver for seg. Det vil lønne seg for miljøet, for kommunen og for innbyggerne. Nå håper jeg kommunene følger anbefalingene i rapporten de selv har vært med på å utvikle, sier Cecilie M. Endresen, Innovasjonspådriver i LUP.
-Kommunene i hele landet står ovenfor tidenes avløpssatsing, med enorme investeringer. For å lykkes med dette må kommunene i større grad samarbeide, både med nabokommuner og andre offentlige aktører, men også med næringsaktører og markedet. Da kan gjenvinningen og foredlingen av ressursene i avløpsslammet bli mer bærekraftig, både økonomisk og miljømessig, og prisen for innbyggerne mindre belastende, påpeker Arne Haarr, prosjektleder i Norsk Vann.
De 13 kommunene
De 13 kommunene er: Tønsberg (Tønsberg renseanlegg IKS), Porsgrunn, Drammen, Færder, Larvik, Skien, Sandefjord, Asker, Horten, Lier, Holmestrand, Kongsberg og Bamble.
Bli den første til å kommentere på "Oslofjorden skal reddes, felles avløpsanskaffelser anbefales"