Svensk forskning på offentlige anskaffelser preges i liten grad av tverrvitenskapelig og internasjonalt samarbeid. Riktignok økes sakte, men sikkert antall publiseringer, men forskningen foregår stort sett i «faglige siloer». Dette avdekkes i en fersk rapport, der det tas til orde for etablering av en årlig, internasjonal forskningskonferanse om offentlige anskaffelser. Behovet for bedre tilgang på statistikk understrekes, og fra praktikerne lyder behov for forskning som kan benyttes i praksis, som kan bidra til bedre forretninger og som gjelder ulike effektmålinger.
På oppdrag av Konkurrensverket har økonomidoktor David Sundén kartlagt den svenske forskningen om offentlige anskaffelser de siste 15 årene. Han fant bl.a. at siden 2007 har 65 svenske forskere publisert minst to artikler på området. De har til sammen publisert 108 vitenskapelige artikler og 99 populærvitenskapelige rapporter. I tillegg har 348 andre forfattere publisert 54 vitenskapelige artikler og 78 rapporter om temaet.
Økt antall publiseringer
Antallet publikasjoner, både vitenskapelige artikler og rapporter har økt noe over årene, slår Sundén fast. Og ettersom offentlige anskaffelser i økende grad er blitt mer politisert og benyttes som styringsverktøy for å oppnå politiske mål, har også forskningens betydning økt.
Den svenske forskningen på området er begrenset både sett fra et tverrvitenskapelig perspektiv og i sitt samarbeid med forskere fra utenlandske læreseter. Den karakteriseres for det meste av å foregå i klustre på avgrensede vitenskapelige områder. Denne svake forankringen pekes også på fra praktikere på området.
Årlig forskningskonferanse
Rapportforfatteren mener det er samfunnsøkonomisk verdier som enkelt kan skjøttes om ansvarlige myndigheter arbeider for å forsterke det tverrvitenskapelige og internasjonale forskningssamarbeidet. Et eksempel er å legge til rette for eller støtte en årlig forskningskonferanse om offentlige anskaffelser og invitere utenlandske forskere dit. Et annet tiltak i rapporten er å sette av deler av forskningsbevilgningene til å premiere tverrvitenskapelige studier og internasjonale forskergrupper.
De er i første rekke tre savn som meldes fra de som jobber på feltet offentlige anskaffelser når det gjelder kunnskaper og hva de ønsker å lære seg:
- Forskning som kan forbedre mulighetene til å gjøre bedre forretninger
- Forskning med resultater som er egnet til å omsette i praksis
- Virkninger av gjennomførte regelendringer og andre effektmålinger
Forbedret tilgang på statistikk
Sundén skriver i sin rapport at forskning om offentlige anskaffelser krever en bred palett av data. Den økte bruken av offentlige anskaffelser som styringsverktøy for å nå politiske mål styrker behovet for forbedret statistikk og tilgang til opplysninger knyttet til enkeltanskaffelser. Tiltak som kan hjelpe til her, er f.eks. at alle anskaffelser og innkjøpsavtaler gis unike nasjonale identifikasjonsnummer og at å sikre etterlevelsen av kravet om å kunngjøre kontraktstildelinger.
Det er, fremholdes det i rapporten, bemerkelsesverdig at staten godtar så lav kunngjøring av kontraktstildeling som 60% av alle anskaffelser. Det er innført en egen lov for å forbedre statistikken på denne måten og EU-kommisjonen har påtalt at det svikter når det gjelder kunngjøring av kontraktstildeling. De som bryter reglene, er dessuten lette å spore, konstaterer Sundén. De tre verste synderne er f.eks. Stockholms stad, Göteborgs kommun og Trafikverket med mellom 150 og over 200 anskaffelser der kontraktstildelingen ikke er kunngjort.
Bli den første til å kommentere på "Rapport med kritisk blikk på svensk anskaffelsesforskning"