Hvordan vinnes kampen mot useriøse leverandører og hvordan beskyttes miljø og klima?

Anbud365: Det er viktig å identifisere mulige målkonflikter og synergier allerede i planleggingsfasen av en anskaffelse for å sikre en forsvarlig håndtering av målkonflikter, samt å optimalisere mulige synergier, minner artikkelforfatteren oss om.Det er viktig å identifisere mulige målkonflikter og synergier allerede i planleggingsfasen av en anskaffelse for å sikre en forsvarlig håndtering av målkonflikter, samt å optimalisere mulige synergier, minner artikkelforfatteren oss om.

Skriv ut artikkelen

Av Jacob M Landsvik, spesialrådgiver, Ressurser på avveie AS

Anbud365: Hvordan vinnes kampen mot useriøse leverandører og hvordan beskyttes miljø og klima?

Det er grunn til å stille spørsmål om kampen mot useriøse leverandører og beskyttelsen av miljø og klima vinnes gjennom enda mer av det samme som har vært prøvd de siste 10-15 årene – gjennom stadig nye forskrifter, nye lovparagrafer og nye veiledere. Det siste året har oppdragsgivere, innkjøpere og leverandører mottatt store mengder av skriftlig materiale som flittig har blitt fulgt opp gjennom et større antall seminarer, konferanser og frokostmøter. Spørsmålet er om det virker etter hensikten?

Det virker antagelig etter hensikten i de miljøene som allerede har tilstrekkelig med ressurser i form av erfarne innkjøpere. Hos en rekke mellomstore og små innkjøpsfunksjoner tror jeg omfanget av nye lover, forskrifter og utredninger fort kan virke overveldende. Det samme er nok tilfelle for mellomstore og mindre leverandører. Bare det å få oversikten og å sette seg inn i alt nytt, er en krevende oppgave i seg selv. I en allerede travel hverdag er det stor fare for at mindre oppdragsgivere og leverandører kommer på etterskudd med mindre de evner å gjøre seg nytte av en rekke virksomheter som har både høy kompetanse, stor forståelse for forskriftene og reglenes bruk og som ikke minst har lang erfaring med offentlige anskaffelser. I denne sammenhengen har små og mellomstore kommuner har KS Anskaffelsesforum, KSA som de kan hente kunnskap og råd fra. Formålet med forumet er å høyne forståelsen og kunnskapen om anskaffelser i kommunal sektor med sikte på effektiv bruk av samfunnets ressurser. Kompetanseheving utføres bl.a. gjennom KSA sitt meget gode sertifiserings-program. KS-advokatene tilbyr også meget god bistand. Leverandørsiden kan benytte NHO sin kunnskaps- og informasjonsportal hvor NHOs mål er å bidra til gode offentlige anskaffelser. Her får leverandørene som er medlemmer av NHO svar på spørsmål innenfor de mest sentrale områdene og gjerne fra NHOs erfarne advokater. Oppdragsgivere og leverandører kan benytte Anskaffelser.no til både kunnskapstilfang og veiledning innenfor en rekke viktige innkjøpsfaglige problemstillinger. Det mangler i det hele tatt ikke på kilder til kunnskapsbygging og erfaringsutveksling. Hva om KS, NHO og DFØ hadde forent ressursene og samarbeidet om et felles nettsted og en felles opplæring? Hvorfor skal de tre største aktørene innenfor offentlige anskaffelser sitte på hver sin tue og til dels gjøre den samme jobben på hver sin måte? Og hvorfor skal de samme aktørene bruke verdifulle ressurser på å vedlike holde hver sine nettsteder?  Ville det ikke være både mer effektivt og gi større slagkraft om DFØ, NHO og KS satset i enda større grad på Anskaffelsesakademiet som felles opplæringsarena?

Bærekraftsmål

I FNs bærekraftmål er mål nr 17 Samarbeid for å nå målene. FNs bærekraftsmål 17 har som mål å styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling. I pkt 17.17, heter det: «Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier».

Det investeres store ressurser og nedlegges et betydelig arbeid med å bygge kunnskap generelt i samfunnet og det gjøres spesielt innenfor offentlige anskaffelser. Redaktør, Truls Paulsen i Videocation skriver om lønnsom læring om i et innlegg på nettsiden «Lønnsom læring»: «Læring er en relativ varig endring av atferd som følge av erfaring (Kimble, 1961). Hvorfor det? Jo, fordi det er medarbeiderens atferd som skaper bedre resultater. Hvis du sender medarbeiderne på kurs og de kommer tilbake og gjør jobben akkurat som før, så blir resultatet også akkurat som før. Det er ulogisk å forvente noe annet. Opplæring må føre til en atferdsendring om resultatene skal bli annerledes.

Kimbles definisjon er nøytral med hensyn til nytteverdien av atferdsendringen. Det er hensiktsmessig når du driver grunnforskning på læring. Men for bedriftsopplæring er vi interessert i atferdsendring som bidrar positivt til bedriftens resultater. Videre så bruker Kimble begrepet erfaring, igjen fordi det er hensiktsmessig i grunnforskning. For oss som driver med bedriftsopplæring er vi interessert i en spesifikk type erfaring, nemlig opplæring. Og opplæring i denne sammenhengen kan ganske enkelt defineres som designede læringsaktiviteter som ikke er en del av normal jobbutførelse. Typiske eksempler på opplæring er klasseromskurs og nettkurs. Før jeg går videre vil jeg understreke at det er mange andre erfaringer enn opplæring som bidrar til atferdsendring i en bedrift. To eksempler som har stor effekt på atferd, er feedback fra kolleger og bedriftens belønningssystem. Med dette som bakgrunn har jeg har skrevet om Kimble sin definisjon slik at den passer til bedriftsopplæring. Læring er en relativt varig endring i atferd som følge av opplæring, hvor atferdsendringen bidrar positivt til bedriftens resultater

Læring og adferdsendring

Dersom læringen ikke fører til adferdsendring er den lite verd også innenfor offentlige anskaffelser. Uten adferdsendring vil vi heller ikke makte å håndtere det grønne skifte og langt mindre kunne møte de mange utfordringene som nye regler og forskrifter, ny teknologi og ny kunnskap bringer med seg. Spørsmålet er om noen i det hele tatt er opptatt av, og bryr seg med å måle resultatene av ny kunnskap og læring? Dersom det ikke gjøres, kan vi risikere at det brukes ressurser på veiledere, kurs, seminarer og frokostmøter som ikke gir resultater. De største aktørene innenfor offentlige anskaffelser som DFØ, NHO og KS burde i det minste oppfordre Anskaffelsesakademiet til å forske på området om læring gir en varig endring i atferd som følge av opplæring. Dersom all opplæring og læring ikke gir varige atferdsendringer, vil vi ikke vinne kampen mot useriøse leverandører og vi vil ikke rekke å redusere skadelig klima- og miljøpåvirkning i rett tid for å redde kloden.

Et meget ferskt eksempel på mangelfull læring finnes i en artikkel i Anbud365 hvor en revisjonsrapport viser at det knapt er noen påviselig effekt av EUs anskaffelsesdirektiv.

I rapporten finnes disse anbefalingene fra EU-revisjonen:
1. Mål for offentlige anskaffelser må avklares og prioriteres
2. Det må tas tak i mangler ved offentlige anskaffelsesdata
3. Europakommisjonens verktøy til å følge opp og evaluere må oppdateres
4. De reelle årsakene til hindringene for å nå målene med anskaffelsesreglene må analyseres, og tiltak for å overvinne viktige hindringer for konkurranse og fremme beste praksis må komme.

Bli den første til å kommentere på "Hvordan vinnes kampen mot useriøse leverandører og hvordan beskyttes miljø og klima?"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.