Om standarder og kompetanse-behov

(En Anbud365-kommentar) Der nødvendig kompetanse mangler hos offentlige oppdragsgivere, trives useriøse. Bruk og oppfølging av klima- og miljøkrav intet unntak. En stor leverandør til det offentlige peker på denne faren i et intervju med Anbud365: Vi har opplevd konkurranser som har blitt avgjort på ren «stilskriving», hvor den som har lagt flest gode intensjoner på bordet vinner, forteller leverandøren, som vil ha sjekket miljøeffekten i tilbudene før kontrakt tildeles.  Men kompetanse, tid og ressurser er mangelvare mange steder i det offentlige. Veiledninger hjelper, men Anbud365 tror også mer bruk av standarder er egnet til å avhjelpe de påpekte manglene.

I et intervju på Anbud365 forleden leverer sjefen for Lyreco Norges avdeling som styrer og følger anbudsmarkedet, Henning Jacobsen Rolfsøn, noe interessant. Han blir spurt av vår utmerkede journalist, Roger Bang Eie, hva han tenker om kontroll og oppfølging ved innføring av ny forskrift. Det er de skjerpede miljøkravene som kom ved årsskiftet, han sikter til.

Etterprøvbarhet

– Vi er opptatt av objektivitet og etterprøvbarhet, og da etterprøvbarhet før tildeling. Jeg skal være så ærlig å si at vi har opplevd konkurranser som har blitt avgjort på ren «stilskriving», hvor den som har lagt flest gode intensjoner på bordet vinner. Vi tror ikke miljøet vinner på det, og det er veldig frustrerende for de andre tilbyderne som har lagt ned flere ukers arbeid i tilbudet. Dette er også svært vanskelig for oppdragsgiver å følge opp i avtalefasen, var Rolfsøns betraktning.

Det dreier seg om kompetanse og rutiner på den ene siden; iver og kan hende «å prøve seg» fra tilbyderhold på den annen. Det er lett å se for seg at der kompetanse på miljø mangler og der ressursene er knappe, er det mulig at, som Rolfsøn uttrykker det, konkurranser blir avgjort på ren «stilskriving». Derav hans innmeldte behov for å sjekke på forhånd om miljøeffekten i tilbudet er mer enn gode intensjoner. Det har noe med reell konkurranse å gjøre, konkurranse på like vilkår, så å si, og med det faktum at de skjerpede miljøkravene skal gi miljøeffekt på veien mot Paris-målene. Resultater.

Går bra likevel?

Åpenbart kan det da skje at så vel konkurranse som tilbud og gjennomføring ikke gir noen, eller svært liten, miljøeffekt. Her kan man innvende at om noen prosenter av anskaffelsene ikke lever opp til forventingene miljømessig, kan det jo gå bra likevel. Samtidig ligger jo mye av det som det offentlige kjøper, innenfor de samme kategoriene, slik at «de beste i klassen» blant oppdragsgiverne kan ved sine kjøp oppdra markedet til å levere grønne produkter som holder mål. Da må jo resten også kjøpe dem. Innenfor en rekke hyllevarer er jo ikke det norske markedet all verden stort.

Anbud365 er av den oppfatning at en slik tilnærming mer passer i en såkalt «bananrepublikk» enn i en så moderne stat som Norge med sine miljø- og kompetanseambisjoner. Fra tid annen høres «alle må med». Vi tror at det å stille skjerpede miljøkrav i sine anskaffelser avgjort sorterer under hva dette slagordet mener å signalisere.

God veiledning

Men det er krevende. I et skriftlig svar til Stortinget erkjenner næringsministeren at han vet at mangel på tid og kompetanse kan være en utfordring for offentlige oppdragsgivere. Etter et komma legger han til «og god veiledning er derfor viktig». – God veiledning, heter det i statsrådens svar, kan bidra til at oppdragsgivere stiller effektive klima- og miljøkrav som gir en reell klima- og miljøgevinst, og som er til gode for samfunnet som helhet. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har derfor utarbeidet og publisert en veileder til den nye klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesregelverket. I tillegg er bevilgningen til DFØ økt med ti millioner kroner i statsbudsjettet for 2024, for å styrke arbeidet med grønne offentlige anskaffelser.

Det er vårt inntrykk at flere og flere offentlige virksomheter tar anskaffelser og tilhørende miljøkrav på alvor. Det ansettes og det samarbeides. Fortsatt er det strekk i laget, som det heter, men i f.eks. frontrunner Lillestrøm kommune virker det om alt går på de beste skinner. Vi hadde en reportasje derfra i uken, derfor trekkes de frem. Ikke til forkleinelse for noen, men som et eksempel på at det arbeides godt, og at den gode utviklingen i innkjøpsfaget de siste 25 årene fortsetter. I tillegg til lederforankring dreier det seg nå dessuten mye om å organisere kompetansen. Meningen er ikke at hver og en innkjøper skal kunne alt om miljø (er det overhodet mulig for noen?), men at ulik og nødvendig kompetanse stikkes like godt sammen som en uovervinnelig pokerhånd.

DFØ og andre

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og veiledningen de har laget, er svært viktig i arbeidet med effektiv bruk av anskaffelses-verktøyet for å nå miljø- og klimamål. De har også en «beste praksis»-veiledning – egentlig knyttet til Norgesmodellen mot useriøse aktører, men ett og annet mht til oppfølging også av andre kontrakter er å finne der.

I regi av Standard Norge, Jacob M. Landsvik og Anbud365 ble det for en tid tilbake arrangert et seminar/webinar med samfunnsansvar som overskrift. Her sto den ene kompetanse-organisasjonen etter den andre frem og flagget sine tilbud på miljø, menneskerettigheter osv. Poenget var dels å fortelle de som fulgte arrangementet, hva disse organisasjonene har å tilby, dels å vise at det finnes en serie slike organisasjoner breddfulle med kompetanse man kan søke råd hos. De har gjerne veiledninger, seminarer, rådgivningsfunksjoner etc. I så måte kan man si at de utfyller og utdyper hva DFØ bidrar med. Flere av de har også bidratt til utvikling av DFØ-materiell.

Standardisering

Så kan man spørre hva Standard Norge har i en samfunnsansvar-setting å gjøre. De spiller egentlig en nøkkelrolle. Faktisk. En rekke standarder generelt er utviklet til nytte i anskaffelsesarbeidet. Og i delutredning nr. 1 fra Anskaffelsesutvalget pekes det på bruk av standarder i forbindelse med miljø og klima.

Hvis vi ser anskaffelsesverdenen fra en leverandørs side, fortoner standardiserte krav seg ofte som noe forlokkende. Unntaket er ulike former for innovasjonsønsker. Men, generelt, hvis alle som kjøper produkter fra leverandøren benytter den samme standarden, blir livet vesentlig lettere for begge parter. Og vi skulle tro at det gav seg positive utslag på transaksjonskostnadene.

Hører med

Det ligger vel til rette for bruk av standardiserte minstekrav i offentlige anskaffelser. I Anskaffelsesutvalgets delutredning nr. 1 er ordet «standard» å finne 383 ganger. I deres lovforslag § 2-3 heter det dessuten: «Departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav ved gjennomføringen av offentlige anskaffelser.» Og i § 2-2 (4): «For anskaffelser undergitt standardiserte minimumskrav i henhold til § 2‑3, kan oppdragsgiver velge å stille ytterligere krav eller kriterier.» Og altså en rekke andre steder i innstillingen. Der er svaret på hvorfor Standard Norge er viktige når det snakke samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

Utbredt bruk av standarder tror vi er bra for kloden, for oppdragsgiver og for leverandør, ikke minst er det en god kompensasjon for manglende kompetanse og ressurser. Og i så måte kan det lette noe av presset der det er en slunken pengebinge og man strever med å sikre nødvendig kompetanse i form av ansatte til å bidra til å nå Paris-målene. Ja, standarder hører med.