Bruken av bøter/dagmulkter er konfliktskapende og ødeleggende for samarbeidet på kontrakten. Praksisen kan også føre til redusert interesse for, og konkurranse om, offentlige kontrakter og gi høyere priser. Bruk av bøter/dagmulkter favoriserer useriøse aktører som ikke priser inn risikoen som bestemmelsene innebærer, tordner NHO og organisasjonens representant i Anskaffelsesutvalget, advokat Arnhild Dordi Gjønnes. Men effektiv kontroll er viktig, heter det i NHOs høringssvar, og den må ledsages av forutberegnelige og forholdsmessige sanksjoner.
Anskaffelsesutvalgets syn er at partene bør ha avtalefrihet til å regulere hvilke sanksjoner som er passende og at kontraktsvilkår om sanksjoner må ses i sammenheng med kontrakten for øvrig. Utvalget mener at sanksjonene må være “egnet” til å påvirke leverandøren til å oppfylle forpliktelsen, og være forholdsmessige.
Særmerknad med NHO i ryggen
Rapporter viser, heter det i redegjørelsen, at offentlige oppdragsgivere ofte stiller strenge krav og sanksjoner i kontraktene, men at manglende kontraktsoppfølgning er et hovedproblem. Gjønnes er også bekymret for at det har utviklet seg en praksis hvor enkelte offentlige oppdragsgivere ofte gjennomgående benytter omfattende bøter/dagmulkter som sanksjoner knyttet til kontraktsbestemmelser som krav til lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger mv. Bøter/dagmulkter er lite egnede sanksjoner knyttet til slike krav, og vil i mange tilfeller være uforholdsmessige, tvisteskapende og konkurransevridende. Det er ingen grunn til at oppdragsgiver skal tjene penger på bøter/dagmulkter ved brudd på slike bestemmelser, slår hun – med NHOs støtte – fast.
Unødvendige sanksjoner
– Slike sanksjoner er heller ikke nødvendige fordi brudd på denne typen bestemmelser kan gi oppdragsgiver grunnlag for å avvise leverandøren i nye konkurranser, jf. praksis fra KOFA, fremholdes det i redegjørelsen. Dette er i seg selv en effektiv sanksjon. Sammen med en rett for oppdragsgiver til å heve kontrakten og/eller kreve stansing eller utskifting av underleverandører ved vesentlig brudd på bestemmelsene, gir dette et effektivt oppfyllelsespress.
Hun legger til at dersom det for enkelte slike krav er relevant å benytte økonomiske sanksjoner, må beløpsstørrelsen være forholdsmessig og forutsigbar. Sanksjoner på enkelte bestemmelser kan f.eks. være tilbakeholdsrett og avkortning av vederlaget med et beløp som tilsvarer to ganger leverandørenes besparelse ved bruddet.
Ofte uforholdsmessig sanksjon
Praksis hos en del oppdragsgivere i dag med at bøter/dagmulkter typisk er angitt til inntil 1 prosent av kontraktssummen, vil ofte være en uforholdsmessig og uforutsigbar sanksjon – også fordi oppdragsgiver forbeholder seg retten til selv å bestemme beløpet som skal sanksjoneres, heter det, og:
– Erfaringen er at bruken av bøter/dagmulkter er konfliktskapende og ødeleggende for samarbeidet på kontrakten. Praksisen kan også føre til redusert interesse for, og konkurranse om, offentlige kontrakter og gi høyere priser fordi seriøse leverandører kan la være å delta i konkurransen eller må prise inn risikopåslag for å ta høyde for et uforutsigbart, ukalkulerbart og uforholdsmessig sanksjonsregime. Bruk av bøter/dagmulkter favoriserer useriøse aktører som ikke priser inn risikoen som bestemmelsene innebærer. Effektiv kontroll er viktig, og må ledsages av forutberegnelige og forholdsmessige sanksjoner, slår Gjønnes fast i en redegjørelse knyttet til sin særmerknad i Anskaffelsesutvalgets første delutredning.
Bli den første til å kommentere på "NHO tordner mot praksis ved bruk av bøter/dagmulkter, kan favorisere useriøse"