Solid anskaffelses-kompetanse best for Forsvaret

Anbud365: Solid anskaffelses-kompetanse best for ForsvaretEn suksessfaktor i det fremtidige forsvarsbildet er naturligvis de som lager og følger opp avtaler, fremhever Anbud365 (foto: Syda Productions /Scanstockphoto.com).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Regjeringen vil se nærmere på hvordan det kan legges til rette for at flere næringslivsaktører kan levere innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap. Setningen er hentet fra den nylig fremlagte forsvarsplanen, der det også står at anskaffelsesfunksjonene i forsvarssektoren skal trimmes. Et kompetanseløft innenfor anskaffelses- og investeringsmiljøer også på gang. Joda, her er mye viktig og vakkert skrevet. Alt dette trengs for at planens ambisjoner skal oppfylles. Og det må den, slik sikkerhetssituasjonen ute i verden og inntil være grenser er blitt. Å legge til rette for de beste anskaffelsene er en garanti for det. Her må det ikke sviktes.

Knapt noen har unngått å få med seg at det er lagt fram en forsvarsplan som innebærer formidable bevilgninger over år fremover. Det er dimensjoner over dette som det er lenge siden, om enn noen gang, noen har sett. Vi skal være svært glade for det, og håper at Stortinget følger opp med de bevilgingene man er stillet i utsikt. Situasjonen i verden for tiden er grunn god nok, den er urovekkende helt opptil våre egne grenser.

Nå skal ikke dette være en kommentar mer egnet for Forsvarets Forum eller tilsvarende. Herfra skal det dreie seg om en kritisk faktor for at Forsvaret skal lykkes med fornuftig bruk av pengene.  Mye skal jo kjøpes, mye mer enn før – både i omfang og variasjon. I tillegg til avlønning av mannskaper er dette en av de aller mest sentrale driverne i en vellykket forsvarsmobilisering.

Få leverandører

Forsvaret trenger alt fra mat og bekledning via transport til høyteknologiske løsninger, inklusive spesialskip og «kuler og krutt». På mange av produktene er det i dag leverandører, og vi tror de må ha fått stjerner i øynene når de ser forsvarsplanen. Fordi de kjenner kunden, dens egenart og vet hvordan kunden vi ha tingene, ligger det her en konkurransefordel. For Forsvaret er det imidlertid slik at det er få leverandører på mange av områdene, noen har hatt kontrakter i flere omganger. Dette jo oppskriften på kraftige prisøkninger. Stor etterspørsel og få leverandører.

Ikke rart derfor at det av forsvarsplanen fremgår at flere leverandører til Forsvaret er en prioritert oppgave fremover. I tillegg finnes det nok leverandører til forsvarssektoren som vil få utfordringer knyttet til lengden på leveringstidene når så mye mer skal leveres. Mye av det Forsvaret trenger er for øvrig spesialtilpasset, ikke sivil hyllevare.

SMB og sivile

I forsvarsplanen rettes mye av oppmerksomheten mot små og mellomstore bedrifter. I stor grad gjelder det behov for avansert teknologi, samt – ganske sikkert – behov for en partner der beslutnings- og levringslinjene ikke er for lange, men der teknologiske løsninger raskt lar seg bringe frem.

En utfordring er det selvsagt hvor langt inn i Forsvaret man skal slippe sivile. At transport med bekledning og matvarer kan kjøre inn i leirene til nærmere anviste plasser, er vel kjent i Forsvaret. Men skal man ta med seg sivile leverandører langt inn i Forsvarets mer følsomme områder, er det mer som skal til. De næringslivsaktører som ikke samarbeider med forsvarssektoren allerede, vil trenge støtte til å «klargjøre» seg for slikt samarbeid, kan vi lese i forsvarsplanen. Å være en leverandør til forsvarsformål, eller jobbe med teknologiområder som underlegges sikkerhetsloven, krever sikkerhetskultur, sikkerhetsklarert personell, tilpasset fysisk infrastruktur og fysiske lokaler.

Norske og distrikt

I noen tilfeller er det ikke norske leverandører som har mulighet til å levere. Da lanseres to valg, som egentlig går ut på det samme, nemlig en rolle som underleverandør. Ordningen kan foregå ved at den utenlandske leverandøren hyrer en eller flere norske underleverandører, eller det kan inngå i et såkalt industrisamarbeid, som er nåtidens navn på tidligere «gjenkjøp». I sistnevnte tilfelle er det en avtale mellom den norske stats, les Forsvaret eller Forsvarsdepartement, som gjør avtale under forutsetning av at norske leverandører bidrar ved gjennomføring av kontrakten. Den utenlandske forplikter seg til å legge igjen penger i Norge, m.a.o.

Ettersom Forsvaret i praksis også er et distriktspolitisk virkemiddel, er selvsagt den delen av Norge som ligger nord for Dovre nå i fyr og flamme. De ser den lovede pengebingen og utstyrer seg med argumenter som skal sikre hver og en i næringslivet i området en del av denne kaken. Sett i lys av Norges grenser og hvor en potensiell trussel kan komme fra, er det selvsagt forståelig at man ønsker levende distrikter der forsvarsinnsats kan komme til å trengs mest.

Korte leveringslinjer

Det som i nasjonalromantikken er kalt levende bygder kan være avgjørende om det kommer til mer enn sorte sikkerhetspolitiske skyer i nærhorisonten. Leverandører av kritiske produkter med kort leveringsavstand er i en slik situasjon gull verd. Det hjelper ikke med aldri så avansert teknologi om ikke man raskt kan få tak i mat og drikke om forsyningene uforutsett skulle svikte. Og vente på en leveranse fra Oslo er nær sagt håpløst i en slik situasjon som vi her snakker om – en slik leveringslengde er en så å si uimotståelig fristelse for en som ikke vil oss vel.

I forsvarsplanen finner vi de samme tanker også i forbindelse med andre produkter: Forsvaret har behov for en nasjonal leverandørindustri på noen sentrale områder. Den sikkerhetspolitiske utviklingen tydeliggjør også betydningen av norsk-kontrollert forsvarsindustri. Her er selvsagt nasjonal sikkerhet et sentralt element, men det har også i seg elementer av raske og trygge leveranser.

Suksessfaktor

En suksessfaktor i det fremtidige forsvarsbildet er naturligvis de som lager og følger opp avtaler. Av forsvarsplanen kan vi lese at her er ett og annet på gang. – Forsvarssektoren har over tid utviklet strenge krav til styring og kontroll, med gode og tillitsskapende fremskaffelsesprosesser. Samtidig har dette bidratt til at fremskaffelsene har tatt lang tid og gjort krav på store ressurser. I en skjerpet sikkerhetssituasjon er dette ikke lenger tilstrekkelig, heter det.

Slik kan det ikke være om ambisjonene i planen skal fullbyrdes. Og det er jo meningen. Regjeringen peker på at gjennomføring av anskaffelser til rett tid skal være en sentral del av fremtiden. Forsvaret skal også få videre beløpsrammer, slik at de slipper veien om Stortinget før de kan kjøpe. Så mener Regjeringen at minst mulig særtilpasning er sentralt for å sørge for raskest mulig leveranser til en gunstigst mulig pris.

Organisering og kompetanse

Dette peker i riktig retning. Og det er mer. I dag er det til dels overlappende anskaffelsesmiljøer i etatene Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Dette skal Regjeringen gjøre noe med. Sektorens anskaffelsesfunksjoner skal samles og få felles anskaffelsesstrategi. Det er lagt til grunn at det etableres et felles anskaffelsesmiljø i Forsvarsmateriell, som både inkluderer det eksisterende miljøet for investeringsanskaffelser i Forsvarsmateriell, og dagens miljø for driftsanskaffelser i Forsvaret, står det å lese.

Alt vel og bra, men vår glede er vel så stor når vi leser erkjennelsen av at kompetanse er en forutsetning. Nå skal det legges til at det står i forbindelse med klima og miljø-krav. Imidlertid opplyses det samtidig om at et kompetanseløft er under gjennomføring i sektorens anskaffelses- og investeringsmiljøer.

Skal man lykkes med mest mulig effektive forsvarskjøp, levert etter beste vilkår slik Forsvaret ser det, fra sikre leverandører der det trengs og slik at samfunnshensynene i lovverket ivaretas, trengs kompetanse. Teknologi i anskaffelses- og oppfølgingsløpet er et hjelpeverktøy – uten et samarbeid mellom fagkompetanse og innkjøpseksperter reduseres muligheten for det best mulige kjøp. De som har med anskaffelser å gjøre, skal ikke besitte all kompetanse, men i en moderne virksomhet koordinere. All mulig kompetanse trengs. Skal vi få et forsvar som den nylig fremlagte planen skisserer, må anskaffelsesfunksjoner – som antydet, selvsagt organiseres på best mulig måte. Og kompetanse må heves og skaffes til veie. Uten dette vil ambisjonene i planen straks få dårligere kår. Og det har ikke Norge råd til.

Bli den første til å kommentere på "Solid anskaffelses-kompetanse best for Forsvaret"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.