Ingen kjenner omfanget av svindel i offentlig sektor eller i offentlige anskaffelser

Av Jacob M Landsvik, spesialrådgiver, Ressurser på avveie AS

Det er all grunn til å tro at svindel i offentlige anskaffelser er et stort samfunnsproblem som rammer både staten, kommunene og private leverandører. Det er vanskelig å anslå hvor mye penger som forsvinner hvert år på grunn av mislighold av kontrakter, feilfakturering, overfakturering, korrupsjon, inhabilitet, juks med dokumenter og ulovlig samarbeid mellom tilbydere. En rapport fra Transparency International Norge fra 2018 estimerte at det årlig kunne være snakk om mellom 4 og 20 milliarder kroner som gikk tapt til svindel i offentlige anskaffelser. Det er imidlertid grunn til å tro at beløpet er betydelig større.

Svindel i offentlige anskaffelser kan ha alvorlige konsekvenser for kostnadene, kvaliteten og effektiviteten på offentlige tjenester, samt for tilliten til det offentlige og ikke minst for konkurransen i markedet. Derfor er det viktig å ha gode rutiner og kontrollmekanismer for å forebygge og avdekke svindel, samt å straffe de ansvarlige. Jfr. Regjeringens Stortingsmelding 15 (2023–2024), Felles verdier – felles ansvar — Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Bankene taper én milliard til svindel

I 2020 tapte norske banker én milliard kroner til svindel, ifølge Økokrim. Dette er en økning på 35 prosent fra året før. Mesteparten av disse pengene går til kriminelle organisasjoner og finansiering av alvorlig kriminalitet, som narkotikahandel, menneskehandel og terror.

Bankene har etablert ulike tiltak for å forebygge og avdekke svindel, som for eksempel BankID, BankAxept og Bankenes ID-tjeneste. Disse tiltakene har bidratt til å redusere svindelen med kort og nettbank, men samtidig har svindlerne blitt mer sofistikerte og utnytter stadig nye kanaler.

Offentlig sektor taper ukjent beløp til svindel hvert år

I motsetning til bankene finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mye offentlige virksomheter taper på svindel gjennom offentlige anskaffelser, men det antas at det er et betydelig beløp og dermed et stort samfunnsproblem.

Offentlig sektor bruker over 740 milliarder kroner i året på å kjøpe varer og tjenester. Derfor er det viktig at disse pengene brukes på en effektiv og forsvarlig måte, og at det ikke forekommer svindel, korrupsjon eller mislighold. Ja, selve formålet med lov og forskrift om offentlige anskaffelser er en effektiv bruk av samfunnets ressurser, basert på integritet og ansvarlighet.

Men det finnes ingen samlet oversikt over hvor mye offentlig sektor taper til svindel gjennom offentlige anskaffelser. Det er heller ingen felles definisjon av hva som regnes som svindel, eller hvilke typer svindel som er mest utbredt. Noen eksempler på svindel kan være falske fakturaer, feilfakturering, overfakturering, bestikkelser, manipulering av tilbud, levering av dårlig kvalitet, eller levering av for lite varer og tjenester og sist, men ikke minst, bruk av svart arbeid.

Det er opp til hver enkelt offentlig virksomhet å ha gode rutiner og kontroller for å forebygge og avdekke svindel. Men det er også behov for mer samarbeid og informasjonsdeling mellom ulike offentlige aktører, som for eksempel Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Konkurransetilsynet, Skatteetaten, Økokrim og Riksrevisjonen.

Hvordan redusere svindel?

Det finnes ingen enkel løsning på hvordan offentlig sektor kan redusere svindel, men det er noen tiltak som kan bidra til å gjøre det vanskeligere og mindre lønnsomt for svindlerne.

• Oversikt over kontraktsporteføljen og ikke minst oppfølging av den enkelte kontrakt når det gjelder partenes forpliktelser.
• Etablere obligatorisk e-handelsløsning som innebærer en forhåndsgodkjenning av alle dag- til dagkjøp som knytter bestilling mot faktura. Fakturavvik av en viss størrelse mot opprinnelig bestilling vil bli gjenstand for en manuell kontroll.
• Innføring av analyseverktøy som identifiserer avvik mellom avtalt beløp og fakturert beløp.
• Styrke kompetansen og bevisstheten om svindelrisiko blant de ansatte som jobber med anskaffelser, og gi dem tilgang til verktøy og veiledning for å identifisere og håndtere mistenkelige situasjoner. Ikke minst gjelder det å øke tilgangen på gode data og effektive analyseverktøy, samt å drive kontinuerlig dilemmatrening og etisk refleksjon i innkjøpsenheten.
• Knytte seg til standarder og sertifiseringsordninger som Antikorrupsjon – NS-ISO 37001. Standarder er basert på beste praksis.
• Arbeide for større grad av åpenhet i all saksbehandlingen i offentlig sektor, ikke minst når det gjelder planlegging, gjennomføring og oppfølging av offentlige anskaffelser. I følge Transparency International, Norge er åpenhet det kraftigste virkemiddelet for å bekjempe uetisk adferd og korrupsjon.
• Utvikle en felles definisjon og klassifisering av svindel, og etablere et nasjonalt register for å registrere og rapportere svindeltilfeller.
• Øke bruken av digitale løsninger og standardiserte prosesser, standard kontrakter og konkurransegrunnlag for å gjøre anskaffelsene mer transparente og sporbare, og redusere muligheten for menneskelig svikt eller manipulering. Sporbarhet i anskaffelsesprosessen er en grunnleggende forutsetning for å kunne sikre etterprøvbarhet av etterlevelse av lover, forskrifter, strategier og rutiner.
• Forbedre samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom ulike offentlige virksomheter og etater, og mellom offentlig og privat sektor, for å dele data, erfaringer, kunnskap og varsler om svindel.
• Skjerpe sanksjonene og konsekvensene for de som blir tatt for svindel, og øke innsatsen for å etterforske og straffeforfølge svindelsaker.

Under dekke av å være vanlige bedrifter og ansatte, svindler kriminelle staten for milliarder hvert år. Den 30. mai skrev journalist Ola Haram i VG: «For dårlige kontrollrutiner i tillitsbaserte systemer hos Skatteetaten og Nav, fører til at pengene renner ut. Først oppretter de kriminelle et aksjeselskap og registrerer det i Brønnøysundregistrene. Deretter manipulerer de regnskap, lønn, skatt og momsrapporter til Skatteetaten, gjennom A-meldingen og mva-meldingen. – Vi har lagt opp til et tillitsbasert samfunn med den type løsninger og egenfastsetting av inntekter og utgifter. Det gir noen muligheter for de som ikke vil handle rett, sier sjefen for skattekrim, Erik Nilsen til VG.» Det som i utgangspunktet var til det beste, nemlig å bygge et tillitsbasert samfunn, blir utfordret som aldri tidligere. Det stiller offentlig virksomhet overfor stadig større utfordringer for å kunne sikre at felleskapets ressurser forblir i fellesskapet.

Advokat og tidligere nestleder i Økokrim, Erling Grimstad uttaler til VVS-aktuelt: «I min tid i Økokrim så jeg at det var mange virksomheter som hadde behov for kunnskap om og forebyggende tiltak mot økonomisk kriminalitet, og kanskje spesielt mot korrupsjon, forklarer Grimstad og fortsetter:

– Det vi gjør i vårt firma er å granske eller undersøke mistanke om korrupsjon eller andre saker som ligger inn under økonomisk kriminalitet eller kritikkverdige forhold. I tillegg bistår vi virksomheter med å lage såkalte antikorrupsjonsprogram. Innholdet i disse programmene har veldig mange elementer i seg fra ISO 37001 som kom i 2016. Dette er en internasjonal standard for antikorrupsjonssystemer som gir retningslinjer for å etablere, implementere, vedlikeholde og forbedre et styringssystem for antikorrupsjon.»

Korrupsjon i offentlige anskaffelser er et alvorlig problem som undergraver tilliten til det offentlige, true konkurransen, redusere kvaliteten på varer og tjenester, og øke kostnadene til enkeltanskaffelser. I domssamlingen til Transparency International, Norge er det en rekke eksempler på korrupsjonsdommer innenfor offentlige anskaffelser. For å forebygge korrupsjon i offentlige anskaffelser, er det nødvendig å ha en rekke tiltak på plass, blant annet:

• Arbeide for en tydelig og gjennomsiktig lovgivning og regulering av anskaffelsesprosessen, som sikrer konkurranse, likebehandling, proporsjonalitet, etterprøvbarhet og ikke minst åpenhet.
• Sikre en effektiv og uavhengig kontroll og tilsyn med anskaffelsene, som kan oppdage og sanksjonere eventuelle brudd på regelverket, og som har tilgang til relevant informasjon og dokumentasjon.
• Etablere en organisasjonskultur i offentlige virksomheter, som er preget av integritet og ansvarlighet og som fremmer etiske verdier, atferdsregler, varsling og opplæring, og som motvirker utilbørlig påvirkning og press, inhabilitet, interessekonflikter og rolleblanding.
• Legge til rette for en aktiv og ansvarlig deltakelse fra leverandører, sivilsamfunn og medier, som kan bidra til å overvåke og rapportere om mistenkelige forhold, og som holder offentlige myndigheter ansvarlige for egne handlinger. Medienes rolle som samfunnsvoktere har hatt, og vil fortsette å ha en svært viktig rolle for å avsløre uregelmessigheter i den offentlige forvaltningen generelt og innenfor offentlige anskaffelser spesielt.

Når det gjelder å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet er det er i stor grad snakk om å etablere hindringer i form av effektive regler, rutiner og kontroller og å forberede motstand i form av dilemmatrening og etisk refleksjon. De oppdragsgiverne som ikke er opptatt av dette, vil mer eller mindre eksponere egen virksomhet for økonomisk kriminalitet og dermed bidra til at fellesskapets ressurser kommer på avveie. Uetisk adferd i form av økonomisk svindel og korrupsjon er i overraskende grad lite synlig i de mange opplæringstilbud, seminarer og konferanser. Det kan i verste fall føre til uønskede hendelser og svekkelse av offentlige virksomheters omdømme.