Obligatorisk minimumskrav ved offentlige anskaffelser på bygge- og anleggsplasser bør forskriftsfestes og først og fremst rettes mot nullutslippsløsninger. Dette foreslås i en rapport som Miljødirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) står bak. Til å begynne med bør kravet være slik at de fleste anskaffelser skal klare å oppfylle den, heter det, men i løpet av få år bør ambisjonsnivået heves til at over 50% av energiforbruk på bygge- og anleggsplassen skal være utslippsfritt.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, har Miljødirektoratet utredet et mulig krav om utslippsfrie og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser. Rapporten er skrevet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Og i rapporten – «Klimakrav til bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser» – tas det til orde for et forskriftsfestet, obligatorisk minimumskrav på bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser. Det vil, heter det, føre til at offentlige byggherrer blir forpliktet til å stille krav om nullutslipp i sine anskaffelser.
De fleste etterlever
Anskaffelsesloven har imidlertid ikke sanksjonsmuligheter dersom byggherrene ikke inntar det obligatoriske minimumskravet i sine anskaffelser. Men, fremgår det av rapporten, det er DFØs erfaring fra obligatoriske miljøkrav til veigående kjøretøy at de fleste oppdragsgivere etterlever forskriften. DFØ anbefaler at det i forbindelse med et minimumskrav også utredes noen plikter for å bevisstgjøre de offentlige byggherrene og gi informasjon som kan brukes for å måle effekten av kravet, som at de offentlige byggherrene får en plikt til å begrunne unntak i anskaffelsesdokumentene.
Det er mest hensiktsmessig at et obligatorisk krav rettes mot at en viss andel av energiforbruket på bygge- og anleggsplassen skal være utslippsfritt, ifølge rapporten. Med denne innretningen blir minimumskravet angitt på et overordnet nivå som gir offentlige byggherrer rom for å utarbeide spesifikke krav og kriterier tilpasset ulike prosjekter. Innretningen, heter det, er også styringseffektiv for å oppnå utslippsreduksjoner fra et nasjonalt perspektiv. Et minimumskrav vil gi behov for gode systemer for rapportering og oppfølging av kravet for byggherrene overfor leverandørene.
Rettes mot nullutslippsløsninger
Arbeidsgruppen bak rapporten anbefaler at et minimumskrav først og fremst rettes mot nullutslippsløsninger, som også kan inkludere bruken av hybride maskiner. Flytende biodrivstoff reguleres i dag gjennom omsetningskrav, og er holdt utenfor dette arbeidet. Det kan vurderes om biogass skal inkluderes unntaksvis, men det presiseres i rapporten at bruk av biogass er et lite aktuelt alternativ for maskiner per i dag.
Nivået for et obligatorisk krav til nullutslipp på bygge- og anleggsplasser bør, ifølge DFØ og Miljødirektoratet, settes slik at det kan forventes at de fleste anskaffelser skal klare å oppfylle den, samtidig som det kan åpnes for visse unntak der dette er ekstra krevende.
Det anbefales at det allerede ved innføring av et krav forskriftsfestes en opptrapping noe fram i tid. Forfatterne av rapporten skisserer et mulig ambisjonsnivå på at rundt 5-10% av energiforbruk på bygge- og anleggsplassen skal være utslippsfritt ved innføring. Dette kan trolig økes til 30-40% mot 2030, og videre opp til 50% etter 2030.
Bli den første til å kommentere på "Forslag: Obligatoriske minimumskrav rettet mot nullutslipp i bygg og anlegg"