Var ikke «ideell» – brukte overskudd til høye lederlønninger

En dom fra Oslo byfogdembete nylig bidrar til å definere hva som i praksis kan ligge i begrepet «ideell organisasjon», selv om rettens konklusjon er avsagt «under tvil». Avlønningen til de daglige lederne har en størrelse som gir et kommersielt preg, skriver retten, og en ikke ubetydelig del av overskuddet går til å dekke denne lønnsøkningen. Det var brudd på krav i konkurransegrunnlaget om at overskudd skal tilbakeføres til virksomheten.

Bakgrunnen for saken for Oslo byfogdembete var at Stiftelsen Fyrlykta ble avvist fra en anbudskonkurranse i regi av Oslo kommune. Konkurransen gjaldt rammeavtale for barneverninstitusjoner der kravet var at leverandøren skulle være en ideell organisasjon. Avvisningsgrunnen var at Fyrlykta, etter oppdragsgivers skjønn, ikke hadde dokumentert å være en ideell organisasjon etter kravene i konkurransegrunnlaget. Retten gav, under tvil, kommunen rett. Avvisningen var ikke i strid med de grunnleggende prinsippene og kommunens innkjøpsfaglige skjønn ikke usaklig, vilkårlig eller sterkt urimelig, heter det i dommen.

Er en stiftelse

Retten skriver at det ikke synes å være omtvistet at Fyrlykta er en stiftelse med et vedtektsfestet ikke–kommersielt formål. Likeledes opplyser retten at det er på det rene at Fyrlykta har oppnådd skattefritak for sin virksomhet, og det indikerer at organisasjonen er å anse som ideell. Fyrlyktas organisasjonsform trekker i samme retning.

Kommunen har imidlertid i sitt avvisningsvedtak lagt avgjørende vekt på en lønnsøkning til de daglige lederne i Fyrlykta som var ekstraordinær (nær 80%). Lønnen til de daglige lederne i stiftelsen fastsettes av styrt, som består av de samme personene. Disse forholdene har kommunen ansett for å være uforenlig med å oppfylle kravet om å være «ideell organisasjon». Lønnsøkningen falt i tid sammen med avvikling av en tidligere bonusordning som bl.a. kom de daglige lederne til gode.

Likebehandlingsprinsippet

Fyrlykta har ment at det er et brudd på likebehandlingsprinsippet å trekke inn i den nye konkurransen bonusavviklingen fra en eksisterende, løpende anbudskontrakt mellom de samme to parter om den samme tjenesten. Retten er, under noe tvil, ikke enig i det.  Det er ikke brudd på dette prinsippet å ta med seg uomtvistede faktiske opplysninger som kommunen har om en tilbyder i en tilsvarende, senere anbudskonkurranse.

Etter rettens syn har kommunen ved sin beslutning om avvisning og senere beslutning om ikke å ta Fyrlyktas klage til følge, konkludert med at flere momenter hver for seg er egnet til å gi virksomheten i Fyrlykta et kommersielt preg. Et slikt preg er ikke forenlig med å være en «ideell organisasjon» etter konkurransegrunnlaget. Ett av momentene i vurderinger er den betydelige godtgjørelsen og økningen i denne til flere daglige ledere, et annet er sammenfallet mellom bonusavviklingen og den betydelige lønnsøkningen. Det faktum at lønnsøkningen er bevilget av styret til seg selv teller også med.

Overskudd til lønnsøkning

Avlønningen til de daglige lederne har en størrelse som gir et kommersielt preg, skriver retten, og en ikke ubetydelig del av Fyrlyktas overskudd går til å dekke denne lønnsøkningen. I konkurransegrunnlaget heter det i dokumentasjonskravet «… at et eventuelt overskudd blir ført tilbake til virksomheten».

Selv om Fyrlyktas begjæring om midlertidig forføyning ikke ble tatt til følge, medgir retten at Fyrlykta hadde god grunn til å få saken prøvd. Tvistetema i saken har vært knyttet til et prinsipielt spørsmål om det nærmere innholdet i «ideell organisasjon» som også er et uttrykk brukt i forskrift til lov om offentlige anskaffelser.