Av Ole Henrik Fjeld, partner, Innkjøpskontoret AS
Det er den tida igjen – du vet, den tida der du egentlig ikke får gjort noe som helst. Så du har oppdaget en rammeavtale nederst i skuffen. Den har gått ut og er brukt opp og må utlyses ASAP.
Slutten av mai
Vi er i slutten av mai, og du aner at noe er i gjære (det hadde noe med vinduer å gjøre, var det ikke?).
Men pytt: det er jo bare en liten rammeavtale, så du legger den ut på Doffin og TED.
Slutten av juni
I slutten av juni kommer de to tilbudene inn, og du setter deg ned for å evaluere. Riktignok er driftslederen på ferie, og må delta på møtet via en hakkete telefonlinje fra Marbella. Men OK, dere klarer å skille snørr og barter og kommer fram til en vinner. Du tildeler kontrakt.
Et kjapt blikk på kalenderen sier at karensperioden må løpe til 9. juli. Da har jo ferien din begynt, men det går vel greit. Du har jo gjort jobben din du nå.
En forskremt medarbeider i administrasjonen får i oppgave å følge opp at kontrakten blir inngått. Det er jo kanskje noen som trenger å bestille oppdrag i løpet av sommeren.
Avreise – 1. juli
Så drar du av gårde på campingtur til Innlandet, med unger, bikkje, kone og en gammel, raklete bærbar PC som ikke har vært startet siden i fjor sommer (det var noe du kom til å tenke på med akkurat den PCen, men så ble det borte for deg – det hadde noe med vinduer å gjøre, jaja).
Så går det som det av og til gjør i anskaffelser: leverandøren som ikke vant velger å slå på stortromma. Det var ikke greit å tape denne konkurransen – de har jo tross alt hatt avtalen i fire gode år, og enda litt til. Riktignok har de ligget lavt om at avtalens verdi ble brukt opp for ett års tid siden, men siden ikke du har sagt noe, har de også valgt å ikke si noe. Avtalen lå jo nederst i en skuff, må vite.
Avreise + 2 timer
Allerede ved Kløfta plinger det inn et innsynskrav fra leverandøren som tapte kontrakten. Jaja, leverandøren som vant kontrakten får ta jobben med å sladde. Idet du kjører over Minnesund-brua, kommer ferie-svaret fra valgte leverandør tilbake: «Hei! Jeg er på ferie fram til 5. august. Er det viktig så ring på mobil».
Du ringer på mobil og får en lett forsoffen leverandør på en hakkete linje fra et sted i Portugal. Innsyn, sier du? Nei, sladde får du gjøre sjøl! Jeg er på ferie i… Du er usikker på om han bare la på, eller om linja ble brutt.
Jaja, din lett forskremte medarbeider i administrasjonen får prøve å lappe sammen et sladdet tilbud, da. Du videresender eposten.
Avreise + 3 timer
Ved Nebbenes (gamle Nebbenes, selvsagt), får du svar: «hvordan skal jeg vurdere dette da? Det er jo flere hundre sider med tekst her. Hva er det som er hemmelig?». Lett irritert ber du kollegaen din om å ta kontakt med en av juristene. Det må da være noen på jobb…
Men juristene har tatt rettsferie, de. Eller rettere sagt: de prøver å følge rettsferien med sin egen ferie, siden juss-Norge stopper litt opp når §140 i Domstolloven slår inn.
Så da blir gode råd dyre. Men, vent litt: du må jo ikke behandle innsynskravet akkurat nå? Du kan jo gi et foreløpig svar og ta dette over sommeren, vel? Du prøver.
Brumunddal
Idet du svinger inn på Topcamp Mjøsa, plinger det i eposten din igjen. «Man formoder», begynner eposten. Dette lover ikke godt. Her er det en advokat som er frampå. Med primære og subsidiere anførsler radbrekkes både kunngjøringen, konkurransegrunnlaget og tildelingen din. I korte trekk skulle aldri konkurransen vært kunngjort, og den skulle ihvertfall vært avlyst både før og etter tilbudsfrist. Dessuten skulle leverandøren som vant vært avvist, og du som innkjøper burde selvsagt også gå i deg selv ganske grundig siden du «formodes å ha inngående kunnskap til regelverket» men åpenbart ikke har det.
I tillegg bes du utvide karensperioden og få fortgang i dette innsynskravet. Det varsles forøvrig også om mulige rettslige skritt og det forskutteres en klage på for mye sladding hvis tilbudet er for mye sladdet – noe det formodes at det kommer til å være, gitt dine åpenbart mangelfulle kunnskaper om regelverket.
Ungene maser om is. Dessuten vil de leie båt og råkjøre på Mjøsa.
Du punger ut for is og forskriftsmessig båt med mindre enn 10 hester (9,9999 altså) og sender de av gårde.
Så var det vinduene, da
Så var det tid for å åpne PCen og gå gjennom advokatens klage litt grundigere. PCen er selvsagt tom for strøm. Når du til slutt finner et strømuttak ved kafeen, får du straffen for ikke å ha åpnet lokket på PCen siden forrige sommer, for her skal det oppdateres til den store gullmedalje.
Det er nå du kommer på at du satt og ventet på «Oppdaterer 11%…» i fjor også – på en campingplass ved Lillehammer. Da var det visst også en klage fra en eller annen leverandør du behandlet mens ungene spiste is.
I det fjerne skuer du Mjøstårnet i Brumunddal. Mens du tenker over dette absurde byggverket, slår det deg hva du har gjort feil i år, og hva du også gjorde feil i fjor: det handler om vinduer.
Vinduer, ja.
Når du tildeler en kontrakt, åpner det seg et vindu på 11 dager der advokaten til leverandøren som ikke vant titter inn.
Hvis han skal bli fornøyd, må han få innsyn på minuttet, og klagesvar på timen. For at det skal fungere er det flere vinduer som må matche. Juristene må være på jobb, leverandøren må være på jobb… og du må være på jobb. Du kan ikke sitte på en campingplass ved Mjøsa og vente på at Windows skal oppdatere seg (41% nå).
Lite vet du at advokaten til leverandøren som ikke vant sitter der borte på Woods hotel i Brumunddal og er like irritert som deg – han skulle jo ha ferie nå, ikke hjelpe leverandører med å velte konkurranser.
Så moralen? Lukk vinduene før sommeren kommer med fellesferie, byggeferie, rettsferie og skoleferie. Uansett hva du prøver å få gjort i juli, så vil minst en av de gode hjelperne du trenger være på ferie. Ja, kanskje de til og med følger rådet fra Statens Arbeidsmiljøinstiutt (STAMI) og logger av i ferien?
Kanskje du også skulle prøve deg på det neste år?
God ferie!
Bli den første til å kommentere på "Den tida igjen"