Skarp utredningskritikk – behov for økt innkjøpskompetanse glimrer med sitt fravær

Anbud365: Skarp utredningskritikk – behov for økt innkjøpskompetanse glimrer med sitt fraværSandra Riise, leder av Regelrådet, som sorterer under Nærings- og fiskeridepartementet. Samme departement er ansvarlig for de to delutredningene fra Anskaffelsesutvalget (foto: Ann Kristin Støveren/futuria.no).

Skriv ut artikkelen

Så vel Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som Anskaffelsesutvalget får rapp på fingrene av departementets eget organ, Regelrådet – næringslivets vaktbikkje – i et høringssvar. Årsaken er at NFD ikke har med behovet for å heve innkjøpskompetanse i utvalgets mandat og at utvalget derfor ikke har funnet grunn til å vurdere dette. Nå må NFD ta grep, heter det, for å løfte innkjøpskompetansen. Hvis ikke er det risiko for at alle intensjoner med det nye regelverket faller i fisk, ifølge Regelrådet.

Regelrådet sorterer under NFD, samme departement som er ansvarlig for de to delutredningene fra Anskaffelsesutvalget. Rådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk, det skal ta stilling til om det er gjennomført konsekvensvurderinger og om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt.

Svakhet nr. 1

Når det gjelder Anskaffelsesutvalgets andre delutredning som kom 16. mai, mener Regelrådet i sitt høringssvar at utvalget samlet sett har gitt en tilstrekkelig beskrivelse av berørt næringsliv i denne saken. Men, heter det, utredningen har sine svakheter, ifølge rådet.

– Tilstrekkelig innkjøpskompetanse er en viktig forutsetning for en vellykket gjennomføring av anskaffelsesregelverket som burde vært adressert i utredningen, skriver rådet.

Det er en svakhet at konkrete tiltak for å heve innkjøpskompetansen ikke er omtalt i utvalgets mandat. Dersom Nærings- og fiskeridepartementet planlegger å iverksette tiltak for å heve innkjøpskompetansen, burde dette vært omtalt i mandatet og i utredningen, fremholder rådet. I den videre oppfølgingen av utredningene må departementet vurdere tiltak som kan heve innkjøpskompetansen. Dersom dette ikke skjer, er det risiko for at anskaffelsesregelverket ikke når de oppgitte målene. Etter Regelrådets vurdering kan dette få store konsekvenser for samfunnet. Måloppnåelsen i er avhengig av i hvilken grad innkjøperne i det offentlige benytter de mulighetene som regelverket gir, konstaterer rådet.

Svakhet nr. 2

Regelrådet fremhever dessuten at utvalget burde drøftet behovet for og virkningene av at det offentlige kan drive leverandørutvikling særlig i distriktene. De savner en vurdering av hvordan regelverket kan legge bedre til rette for innovative offentlige anskaffelser, bl.a. sett i sammenheng med tiltak for å legge til rette for lokale og regionale leverandører i offentlige anskaffelser. Rådet mener dessuten at utvalget burde drøftet virkningene for leverandørenes konkurranseevne, slik at de er i bedre stand til å dekke oppdragsgiveres fremtidige behov. Dette kan være særlig viktig både i et distrikts- og beredskapsperspektiv, understreker rådet.

Samfunnsmål nuller ut forenklingseffekt?

Det er positivt at utvalget foreslår å forenkle anskaffelsesregelverket med mål om å få ned transaksjonskostnadene både i det offentlige og hos leverandørene, fremhever Regelrådet i sitt høringssvar, men stiller spørsmål ved om forenklingseffekten blir nullet ut av kostnader knyttet til de mange samfunnsmålene.

Bli den første til å kommentere på "Skarp utredningskritikk – behov for økt innkjøpskompetanse glimrer med sitt fravær"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.