Etter 1. januar: Enklere og tydeligere med krav om miljømerke

Med det nye regelverket fra 1. januar 2017 kan offentlige innkjøpere være tydeligere i sine krav ved å kreve et miljømerke. Da blir det enda enklere for leverandørene, og det blir enda enklere i umodne bransjer å nå opp på nivå. Det sier markedsrådgiver Tormod Lien i Stiftelsen Miljømerking i en kommentar til synspunkter fra KS Innkjøpsforum (KSI) her på Anbud365 nylig.

I uttalelsen gav KSI uttrykk for at en del kommuner i dag opplever utfordringer med å benytte miljø som tildelingskriterium. Ved å etterspørre miljøsertifikater, -merker og/eller –systemer, vil man måtte akseptere «tilsvarende dokumentasjon». KSI slo også til lyd for at det er behov for å tenke miljø allerede i behovsspesifiseringsfasen og å drive mer markedsdialog.

Det siste er markedsrådgiver Lien hjertens enig i. En mulig dialog, sier han, bør dreie seg om å finne ut hvordan leverandørene stiller seg til et krav om å bruke miljømerker som dokumentasjon og krav. – Dialogen med markedet bør ikke dreie seg om å kommunisere at alt er like vanskelig som før. Det kan bli en selvoppfyllende profeti, understreker han, men:

Det nye regelverket

– Jeg mener at KSI i sin uttalelse til Anbud365 på en måte gjentar en feilslutning som ikke må feste seg – at det ikke er noen forbedring å hente i det nye regelverket når det gjelder bruk av miljømerker. KSI beskriver, påpeker han, at man må akseptere alternativ dokumentasjon når man etterspør miljømerker. Inntrykket som da fester seg, er at man alltid må akseptere alternativ dokumentasjon. Det er nettopp dette som gjør at innkjøpere nøler med å kreve miljømerker eller vektlegge miljømerker. På den måten oppnår man ikke at flere leverandører sertifiserer sine produkter og i sin tur gjør evalueringen enklere.

– Poenget er, fortsetter Lien, at innkjøper bare må akseptere alternativ dokumentasjon i de tilfeller hvor tilbyder ikke rekker å sertifisere sin vare eller tjeneste – og dette ikke skyldes tilbyderen selv. Dette er en ganske betydelig presisering. Innenfor miljømodne bransjer, som for eksempel kontorrekvisita, renhold/renholdsprodukter og trykkerier, er evalueringsbyrden minimal da svært få tilbydere vil vise til behovet for å levere alternativ dokumentasjon.

«Svanekrav»

Bransjen for kontorrekvisita og forbruksvarer er en bransje hvor markedsmekanismene har fungert ypperlig, ifølge Lien, selv i den tiden som har vært med et mer defensivt regelverk. Innkjøpere har siden 2004 krevd oppfyllelse av «Svanekrav» (m.a.o. har de alltid måttet akseptere alternativ dokumentasjon). Allerede etter to-tre år sluttet tilbydere å levere alternativ dokumentasjon, nå teller innkjøpere miljømerkede produkter! I disse konkurransene leverer tilbydere miljøinformasjonen som avkryssing, ledsaget av et lisensnummer. Alt innkjøpere trenger å gjøre, er å telle antall merkede produkter, typisk Svane, EU Ecolabel, Bra Miljøval og Blå Engel.

– Innkjøpernettverket vårt har bistått ved et antall evalueringer, men innkjøpere tar disse stort sett selv nå pga forenklingen. Nå som man kan kreve et merke, blir dette enda enklere og det blir enda enklere i umodne bransjer å nå opp på nivå, for innkjøpere kan være tydeligere i sitt krav, poengterer han. Man må akseptere tilsvarende merker, og dette kan skape litt tvister, men det er småtteri i sammenligning med det kaotiske bildet vi har med gammelt regelverk. Det er et fåtall merker som kan anses å være tilsvarende innenfor en aktuell bransje, og myndighetene arbeider nå med oversikter og veiledninger på området.

Tidsfrister og ferskvare

Tormod Lien peker på at en annen løsning på utfordringen med tidsfrister er at man som innkjøpere kan formulere krav om miljømerking som gjennomføringskrav/kontraktskrav. Da omgår man problemet.

En ivrig Lien kommenterer også problemet med at miljøkrav er ferskvare:

– Nordisk Miljømerking har 140 ansatte som nettopp skal sikre at kravene som stilles oppdateres i forhold til ny kunnskap og ligger på riktig nivå. Vi administrerer to offisielle miljømerkeordninger og vi oppfordrer offentlige innkjøpere til å utnytte den muligheten som ligger i at regelverket endelig har åpnet for å ta merkene i bruk.