Regjeringen bør vurdere å innføre en regel om at en kontrakt ikke kan anses gyldig, før reell eier er offentliggjort. Forslaget kommer fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i deres høringssvar til delutredning nr. 2 fra Anskaffelsesutvalget. Universitetet tar også til orde for at det bør tas inn et krav i anbudsreglementet om åpenhet om eierstrukturer og faktiske skattebetalinger, også ved eventuelle framtidige eierskifter.
NMBU slår i sitt høringssvar fast at for å sikre samfunnets økonomiske trygghet, er åpenhet om eierskap og skatt helt sentralt. Å oppnå slik åpenhet er et stort lerret å bleke, og det bør være en sterk forpliktelse for det offentlige, i kraft av sine økonomiske muskler som innkjøper, å bidra til åpenhet. Regjeringen har som offentlig innkjøper, i langt større grad enn som mindretallsinvestor, mulighet til å stille krav til selskap. Dette er et mulighetsrom som Anskaffelsesutvalget ikke nyttiggjør seg av, slik NMBU ser det.
Åpenhet om eierskap og skatt
Mer åpenhet om eierskap og skatt vil tjene flere formål i anskaffelsesøyemed, fremholder universitetet. Det vil kunne gjøre det mindre attraktivt for leverandører å bevisst tilsløre eierforhold eller aktivt delta i overskuddsflytting for å redusere sin skattebyrde, og det vil gi innkjøper nødvendige verktøy for å være i stand til å forvalte sitt ansvar om forsvarlig valg av leverandør. Det er vil også kunne ha en positiv konkurranseeffekt:
– Selskapers overskuddsflytting over landegrenser bidrar til reduserte skattebetalinger for enkelte selskaper totalt, dersom overskuddet flyttes til et lavskatteland. Det gjør at aktører kan levere anbud til lavere priser enn konkurrenter lokalisert kun i Norge.
Etterspørre informasjon
NMBU støtter utvalgets forslag om at sikkerhets- og beredskapshensyn tas inn formålsbestemmelsene til anskaffelseslovene, men mener at dette også bør uttrykkes som et krav i anbudsreglementet om åpenhet om eierstrukturer ogfaktiske skattebetalinger, også ved eventuelle framtidige eierskifter.
Anskaffelsesutvalget, heter det i høringssvaret, mener dagens regelverk gir oppdragsgiver anledning til å etterspørre informasjon i tilfeller der dette har «saklig relevans» for anskaffelsen. Likeledes at det pågår prosesser for å få på plass aksjeregister og register over reelle rettighetshavere.
I påvente av registre
– Vi vil, skriver NMBU, påpeke at det er uklart når nevnte registre vil være på plass, og at det nå har gått ti år etter anmodningsvedtak fra Stortinget. Hadde registrene vært på plass, ville de uansett manglet informasjon om utenlandske tilbydere, med mindre de selv har valgt å registrere seg i registeret. Da er man avhengig av at andre land har åpne registre. Integrasjon av de ulike lands registre ligger lengre frem i tid.
NMBU minner om at innkjøper i dag møter betydelige krav for å sikre at en kontrakt ikke går til leverandører som bidrar til samfunnsskadelig aktivitet. Det er et stort misforhold mellom disse kravene og innkjøpers reelle mulighet til å finne nødvendig informasjon. Selv om retten til innsyn følger av loven i dag, er det tid- og kostnadskrevende å få ut informasjonen, påpeker universitetet, og:
Leverandørenes ansvar
– Det burde være et minstekrav at byrden må ligge på leverandør å fremskaffe slik informasjon, ikke innkjøper. Regjeringen bør vurdere å innføre en regel om at en kontrakt ikke kan anses gyldig, før reell eier er offentliggjort.
Bli den første til å kommentere på "Forslag: Kontrakt ikke gyldig før reell eier er offentliggjort"