– Risiko for menneskerettighetsbrudd i IKT-sektoren er systematiske og vanskelige å overvåke på grunn av den komplekse strukturen i leverandørkjedene. Derfor går nå stadig flere offentlige innkjøpsorganer sammen om å stille selskapene mer til ansvar, heter det i et opprop som er signert av Norges tre største offentlige innkjøpsorganisasjoner: Sykehusinnkjøp HF, Oslo kommune og Statens innkjøpssenter ved Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). I det internasjonale oppropet som 15 aktører har signert, er kravet at IKT-bransjen utviser større åpenhet og tar mer ansvar for å forhindre uverdige arbeidsforhold.
Byrådene i Barcelona og København, Stockholms landsting og flere innkjøpsorganer i utdanningssektoren i Storbritannia og Nederland er også blant avsenderne. Oppropet nevner fem tiltak med mål om at bransjen tar i bruk FNs prinsipper for interngransking på menneskerettighetsfeltet (HRDD). Blant disse er:
Granskningstiltak
- Åpne for innsikt i forsyningskjeder med høy risiko for ulovlige arbeidsforhold.
- Støtte ansattes egne initiativer for å avdekke, vurdere og håndtere risikoområder i produksjonsleddene.
- Sikre effektiv rettshjelp for ofre for menneskerettighetsbrudd, samt forhindre at arbeidstakere utsettes for gjengjeldelser.
I første omgang har innkjøpsorganene dannet to arbeidsgrupper for å henholdsvis følge opp teknologigigantene Apple og Cisco. En tredje gruppe er opprettet for å ta seg av bransjeomfattende spørsmål knyttet til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger.
Sykehusinnkjøp
Disse problemstillingene et stadig tilbakevendende problem i IKT-anskaffelser til spesialisthelsetjenesten og andre som kjøper datautstyr, forteller Trond Skorstad i Sykehusinnkjøp, som leder avdelingen som gjennomfører nasjonale IKT-anskaffelser. – Våre kontraktsparter er i dette tilfelle som regel kun mellomledd. De store produsentene på sin side hevder de har god kontroll, men mangelen på reell åpenhet om produksjonsforholdene er prekær.
Oslo kommune
Sykehusinnkjøp, Oslo kommune og Statens innkjøpssenter har siden 2022 samarbeidet om å legge mer press på leverandørene for å forhindre brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i produksjon av IKT-utstyr. – På disse to årene har vi vist at samarbeidet gir effekt. Vi har en helt annen dialog med bransjen i Norge i dag om reelle utfordringer, og mulige løsninger, sier avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Innkjøpstjenester i Oslo kommune.
IKT-bransjen skiller seg ut fra andre bransjer, ved at produsentene, og ikke nødvendigvis avtalepartene det offentlige kjøper fra, er gigantiske selskaper. – Nå søker vi et bredere internasjonalt samarbeid hvor vi kan gi bransjen et kraftigere dytt i riktig retning, sier Wedde.
Statens innkjøpssenter
Kjetil Østgård, leder for Statens innkjøpssenter, trekker fram at de europeiske aktørene støter på mange av de samme utfordringene når de skal gjøre IKT-anskaffelser. – Selv om kontraktspartene våre er ulike, handler avtalene om de samme produktene, laget av de samme produsentene. Derfor prøver vi nå å stå i samlet front internasjonalt, sier Østgård, og legger til: – Selv om vi er de tre største innkjøpsorganene i Norge, er vi fortsatt små overfor IKT-bransjen globalt. Men har vi en sterkere innkjøpsmakt, tror vi at vi kan bidra til en systemendring og en mer bærekraftig utvikling.
Bli den første til å kommentere på "Norske innkjøpsgiganter i internasjonalt opprop mot menneskerettighetsbrudd i IKT-bransjen"