(En Anbud365-kommentar) Et register over reelle rettighetshavere er etablert. En av Norges ledende kunnskapsbanker når det gjelder korrupsjon, TI Norge, har bedt om en portal til formålet. Trolig er det nye registeret et første skritt, men innkjøpere får ikke slippe til der. Og TI-Norge ber dessuten om pålegg om at oppdragsgivere skal etterspørre informasjon fra leverandører om reelle rettighetshavere. Da kommer ressurs-utfordringen. Det må gå raskt å få svar. Vi ser i retning av en digital løsning. Kanskje kommer påleggs-kravet i forslag til ny anskaffelseslov? Og den digitale løsning straks derpå? I tillegg: Noen må legge inn informasjon registeret, trolig uten særlig hjelp av de useriøse selv. Vi håper dette ikke blir «opp som en løve, ned som en skinnfell».
I sitt høringssvar til Anskaffelseslovutvalgets andre delutredning skriver Transparency International Norge (TI Norge) bl.a.:
Ifølge Europols rapport fra april 2024 benytter 71% av de organiserte kriminelle nettverkene i Europa korrupsjon som metode i sin virksomhet, også for å få innpass på det offentlige oppdragsmarkedet.
Nasjonal portal
Og TI Norge mener i høringssvaret at den kommende anskaffelsesloven må inneholde pålegg om at oppdragsgivere skal etterspørre informasjon fra leverandører om reelle rettighetshavere. Dessuten, heter det, bør Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) arbeide målrettet med sikte på å etablere en nasjonal portal som vil gjøre det lettere for alle interesserte, inkludert innkjøperne selv, å følge med og gjøre kritiske analyser av anskaffelsespraksisen. Hvem kjøper det offentlige fra, til hvilken pris og til hvilket formål? I et antikorrupsjonsperspektiv er slik informasjon helt avgjørende. Skriver TI Norge.
Forleden dag sto statssekretær Vidar Grøslie Wennesland i NFD på talerstolen på Anskaffelseskonferansen til DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). Han kunne fortelle at målet er å levere et lovforslag til Stortinget til våren. Imidlertid ville NFD ikke rekke å ta for seg alle forslagene fra Anskaffelsesutvalget, bestemmelser om bærekraft og anstendig arbeidsliv vil bli prioritert.
Norgesmodellen
Samtidig informerte han om at arbeidet med Norgesmodellen mot useriøse aktører på anskaffelsesmarkedet er i full gang. Nå gjelder det verktøy slik at oppdragsgiver effektivt kan følge opp de kravene de stiller i anskaffelsene. Uhyre viktig, utvilsomt!
Her bidrar jo TI Norge.
1. oktober i år åpnet for øvrig Regjeringen registeret over reelle rettighetshavere. I tillegg til offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, vil media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner få tilgang til opplysningene i registeret, står det å lese på regjeringen.no.
Registrere rettighetshavere
Registeret etableres i Brønnøysundregistrene, slik at opplysninger om reelle rettighetshavere kan registreres der. For at registreringspliktige selskaper og andre skal få tid til å innrette seg, vil registreringsplikten bli faset inn over 10 måneder, med siste frist for registrering 31. juli 2025.
Lenke til registeret finner du her, og til forskriften her.
Vi kan ikke se av forskriften at offentlige innkjøpere skal få tilgang til registeret, annet enn gjennom de aktørene som er listet opp i forskriftens §3-11. Det er et tankekors ut fra hva statssekretæren fortalte på Anskaffelseskonferansen. Hans vekkede interesse for offentlige anskaffelser kom, meddelte han, da han oppdaget hvilket utmerket våpen i kampen for et anstendig arbeidsliv det offentliges anskaffelser kan være. En rimelig logisk følge av det utsagnet er jo å åpne nevnte register for de som tildeler offentlige kontrakter. Det øker jo uten tvil mulighetene for å hindre at useriøse vinner konkurranser om slike. Konkurransevilkårene kan dermed bli likere.
Enkle, effektive mekanismer
Nå behøver ikke manglende tilgang til registeret bety all verden dersom innkjøpere ved hjelp av enkle, effektive mekanismer kan få den informasjonen de trenger gjennom en eller flere av aktørene nevnt i forskriften. En digitalisert løsning på denne utfordringen kan faktisk lette arbeidet for de som skal tildele kontrakter. I stedet for selv å tråkle seg via registeret på jakt etter den eller de som skjuler seg, bør et automatisert søk kunne gjøres gjeldende ved hjelp av en autorisert tredjepart.
På den måten vil registeret over reelle rettighetshavere bli et nytt, godt verktøy i den verktøykassen statssekretæren er svært opptatt av. Vi ser heller ikke bort fra at dette kunne bli såpass at det faktisk kom konkrete resultater ut av det.
Sisyphos
Når Anbud365 skriver slikt, kan det oppfattes som en ironisering over arbeidet for å fjerne useriøse aktører fra det offentlige anskaffelsesmarkedet. Ironisering er det ikke, derimot en erkjennelse av at denne kampen har mye til felles med den som Sisyphos utkjempet i sin tid. Han med kjempesteinen han skulle rulle opp til toppen av en stor bakke, men som gudene han hadde satt seg ut over, sørget for rullet ned igjen før toppen ble nådd.
De useriøse aktørene er ofte, i mangt og meget, et skritt foran de som jakter på dem. Noen, ofte de som ikke vet bedre mht til norske lover og regler, men er i god tro, tas. Også noen andre. De som «prøver seg». Men det er bakmenn. De som rammes et sted, men som satser på nytt et annet sted. Under et annet navn. Og som gjerne skjuler seg bak et villniss av «eierlinjer». Det er disse som skal stoppes, de skal ikke få konkurrere i Norge om offentlige oppdrag. Det er vårt og statssekretærens mål.
Portal og pålegg
Trolig vil ikke alle i kategorien «useriøse» finne grunn til å registrere seg. Innholdet i registret blir nok en deling av informasjon mellom aktører som jakter på denne næringslivs-gruppen. Blant disse ville vi tro at offentlige oppdragsgivere også satt med nyttig informasjon for registeret.
Det sies ofte i sikkerhets- og beredskapsarbeidet at det viktigste er å begynne. Samme gjelder for registeret over reelle rettighetshavere. Bruken bør ta seg opp, både i form av ny informasjon som kommer til og å benytte de opplysningene som til enhver tid er i registeret.
TI Norges forslag er rett nok en portal, men de er også snakk om pålegg. Det betyr at man ikke kan unndra seg når man tildeler kontrakter, med ande ord er nåløyet for å finne på en unnskyldning for å ha hoppet over akkurat det, er blitt ytterligere innsnevret.
Ressursutfordring
Det er da man møter på ressursutfordringen. Det er et mønster at regjeringen etablerer nye verktøy i denne kampen uten å ta konsekvensene at det er kommet noe nytt i kassen som skal brukes. Noen må bruke det. En ledig hånd. Tror regjeringen og Stortinget at det rundt omkring sitter en serie personer med innkjøperansvar og tvinner sine hender? For det er jo ikke slik at dette med å lete etter reelle eiere er det eneste nye. Ser man på den formålsparagrafen som Anskaffelsesutvalget tar til orde for, ser man hva offentlige anskaffelser forventes til å kunne brukes til av viktige samfunnsærender.
Noen regler om styrking av kompetanse og ressurser er ikke kommet. Selvsagt kommer man langt med omorganisering, DFØs forbilledlige veiledninger er selvsagt en hjelp, og hva digitaliseringen fremover kan bidra med, synes ubegrenset.
Roper ulv, ulv
På den annen side: KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, roper i disse dager ulv, ulv til regjeringen fordi budsjettene i kommunesektoren sprekker så det høres også i myndighetene sentrale lokaler i Oslo. Og en del av dette dreier seg selvsagt også om ressurstilgang til de som skal gjøre kommunale innkjøp, og som dermed skal hjelpe regjeringen til å nå sine mål. Etter hvert ni mål, om Anskaffelsesutvalgets forslag imøtekommes.
Det koker ned til et spørsmål om regjeringen ønsker at man skal nå målene helt, eller om det holder bare delvis. Eller om det er en slags veggpryd. Vi tror ikke det, bare nevner at vi tidvis faller i slike tanker når vi se ut over de landskapet vi her skriver om.
Det er altså ikke det registeret som TI Norge anbefaler, vi har fått. Ennå. Kanskje et stykke på vei. Tas hele skrittet i lovforslaget kommer? Det er lov å håpe. Da sammen med en løsning til bruk som er så enkel at det ikke blir et ressursspørsmål. Kanskje KI kan bidra? Og det er teknologer og gründere der ute som sikkert kan få noe slikt på bena.
Bli den første til å kommentere på "Et register (kan bli) til nytte"