Nå skal det bli fart på anskaffelser av materiell til Forsvaret

Anskaffelser av forsvarsmateriell er gjerne langdryge og kompliserte saker, men nå skal farten opp. Det melder Regjeringen i et nytt veikart for forsvarssektoren. En rekke tiltak er lansert, ikke minst bruk av handlingsrom og regelunntak der det er lov og mulig. Et nytt og revidert regelverk skal også på plass. Det er den varig endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa som er grunnlaget raskere tilgang på forsvarsmateriell.

«Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien» skal være en rettesnor for regjeringens videre arbeid med å støtte oppbyggingen av forsvarsindustriell produksjonskapasitet.

Raskere materiell-anskaffelser

Offentlige anskaffelser er tidkrevende, heter det i veikartet. Gjennomsnittstiden fra et prosjekt settes i gang til kontraktsignering er minst fire til fem år. Utbetalinger og leveranser kommer etter det igjen. For å understøtte norske, allierte og ukrainske behov for raskere tilgang til forsvarsmateriell, vil derfor regjeringen arbeide for at anskaffelser av forsvarsrelatert materiell skal gjennomføres raskere.

Før tidkrevende utredninger settes i gang skal det vurderes om det er behov og grunnlag for å gjøre forenklinger og tilpasninger i fremskaffelsesprosessene, slås det fast i veikartet. Ved store investeringsbeslutninger gjennomfører normalt eksterne fagmiljøer kvalitetssikring av prosjektene. I prosjekter der det er åpenbart at det ikke finnes flere alternativer kan det være grunnlag for å gi unntak for tidlig utredning av prosjektet og kvalitetssikring av konseptvalg.

Stortingets godkjenning

For å styrke evnen til å gjennomføre anskaffelser i forsvarssektoren har Stortinget vedtatt å heve beløpsgrensen for når forsvarssektorens anskaffelser krever Stortingets godkjenning. For store materiellprosjekter er grensen hevet fra 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner, for effektiv gjennomføring av prioriterte tiltak for rask styrking av forsvarsevnen.

Regjeringen bruker, ifølge veikartet, industrisamarbeidsavtaler for å opprettholde og styrke kapasiteten i norsk forsvarsindustri. Industrisamarbeidsavtaler gir bedret markedsadgang for norske leverandører og bidrar til at anskaffelseskostnaden returneres til Norge gjennom krav til avtaler med norske leverandører. Avtalene er rettet inn mot de prioriterte teknologiske kompetanseområdene i den nasjonale forsvarsindustrielle strategien.

Unntak og handlingsrom

Erfaringsmessig vil materiell og komponenter utviklet og produsert i Norge utgjøre om lag en tredjedel av anskaffelsene til Forsvaret. Økte ordre fra Forsvaret kan gi økt forutsigbarhet og bidra til resultater som også kan investeres i økt lønnsom produksjonskapasitet, fremheves det i veikartet. Ved anskaffelser av forsvarsmateriell fra utenlandske leverandører vurderer regjeringen fortløpende krav om industrisamarbeidsavtaler i henhold til etablert praksis. Regjeringen vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, også innenfor forsvarsfeltet, der bruk av unntaksbestemmelsene bl.a. åpner for direkteanskaffelser av materiell og tjenester.

I veikartet signaliserer regjeringen dessuten at de for å ivareta vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser benytte seg av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap. Dette kan bl.a. innebære at det anskaffes direkte fra nasjonale leverandører eller at det stilles krav om industrisamarbeidsavtaler med utenlandske leverandører.

Revidere regelverket

Forsvarsdepartementet er i ferd med å revidere Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF) med sikte på å effektivisere anskaffelser i forsvarssektoren ytterligere.  Et arbeid med ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser skal også i gang. Regjeringen vil bl.a. prioritere å benytte kontraktstrategier og -former i forsvarssektoren som bidrar til større langsiktighet, mer forutsigbarhet og økt fleksibilitet.