Av siviløkonom og innkjøpsleder Øystein Sætrang
DFØs årlige anskaffelseskonferanse gikk av stabelen 8. oktober. Dobbeltkommunikasjonen rundt 30 %-regelen var påfallende.
Jeg fikk ikke viljen min. 1.1.2024 trådte kravet om 30 % vekting av klima og miljø i kraft. Daværende næringsminister Vestre trosset et nærmest samlet fagmiljø.
Jeg tenker fortsatt at det var en dårlig idé. Det ble mye støy. Innkjøperens fokus gikk fra å gjøre noe bra for miljøet til å tilpasse seg lovverket.
Heldigvis mener også anskaffelsesutvalget at det er en dårlig idé og problemet er forhåpentligvis løst i løpet av 2025 med ny LOA.
DFØs anskaffelseskonferanse ble fulgt på storskjerm fra fylkeshuset i Hamar.
Først ut var statssekretær Vegard Grøslie Wennesland. Han valgte å sole seg i glansen av 30 %-regelen. Kanskje han ikke visste bedre.
Litt senere på dagen hadde DFØ gjennomgang av statistikk som viste utviklingen innen miljøkrav. Det var lett å oppfatte budskapet dithen at 30 %-regelen er en suksess. Men så kom siste lysark med et todelt budskap:
· 30 % regelen har hatt god effekt fra 2023 til 2024
· Men: Husk at det er faktisk klima- eller miljøeffekt av krav og kriterier som teller mest
Det siste kan ikke tolkes på annet vis enn at hovedregelen om 30 % vekting kanskje ikke alltid leder til målet. Kanskje hovedregelen burde vært unntaksregelen?
For å tilfredsstille lovverket, så er det lett å flytte minimumskrav, som pr. def. er vektet 100 %, til et 30 % tildelingskriterium, som lett blir overkjørt av de øvrige 70 %, f.eks. pris. Flyttingen gir god score i DFØs statistikker, men gjør neppe noe bra for klima- og miljø.
En økning i antall anskaffelser som benytter § 7-9 på en eller annen måte, er ikke det samme som at kravet har hatt/får noen reell effekt på anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. Det er jo i beste fall antakelser.
Det har DFØ skjønt, men å si det med rene ord og utfordre departementet, våger de ikke.
Dette skaper ikke tillit hos meg.
Hei.
Det er en overveldende oppgave å legge et markedsmessig miljøløft hos den enkelte oppdragsgiver. Det er 100 prosent riktig det Espen Bakken og Anders Thue fremhever, krav vedr. dette bør være en statlig oppgave og må trekkes ut av regeleverket. Mener man alvor her, så får man opprette et direktorat på 50-100 personer som jobber med aktuelle forskriftsmessige- eller lovmessige krav. Det er den eneste løsningen her, og dermed vil leverandørene også måtte overholde disse kravene.