Ønskeliste i fire punkter til EUs varslede revisjon av anskaffelsesdirektivene

De nye EU-lederne har flagget at revisjon av anskaffelsesdirektivene fra 2014 skal i gang, og Danmarks desidert største innkjøpssamarbeide – Staten og Kommunernes Indkøbsservice (SKI) – har ønskelisten klar. Den består av fire punkter: forenkling, bruk av merker og standarder, muligheter for endringer etter kunngjøring, samt mer fleksibilitet i valg av prosedyrer. Dette melder adm. dir i SKI, Signe Lynggaard Madsen, adm.dir. i et oppslag på ski.dk.

Det er fortsatt uklart når EU faktisk vil sette i gang en revisjon av anskaffelsesdirektivet. Forventningen er imidlertid at mange spor vil bli lagt de siste månedene av 2024, mens store deler av arbeidet trolig vil skje i 2025, når Danmark har EU-formannskapet i andre halvår.

For trøblete i dag

Som Danmarks største innkjøpsfellesskap peker SKI på en rekke temaer som de mener bør stå i fokus for en revisjon. – Vi har lang praktisk erfaring med barrierene for effektiv konkurranse, innovasjon og grønne anskaffelser i gjeldende direktiv. I dag er det rett og slett for mye trøbbel for både leverandører og kunder på en rekke områder. Derfor peker vi på noen konkrete justeringer som vi mener bør gjøres i det kommende tilsynet, sier Lynggaard Madsen

Dette er SKIs innspill:

1. Anbudsreglene bør være enklere

Å overholde de europeiske anskaffelsesreglene krever svært omfattende ressurser. Dette er nok en av forklaringene på at mange oppgaver ikke blir lagt ut på anbud, selv om de burde vært det. SKI foreslår at direktivet slankes for unødvendig regulering. Samtidig bør det dreie seg om unødvendig detaljerte regler, som utilsiktet kan ende opp med å kvele innovasjon, bærekraft og rom for lokalpolitiske prioriteringer i anskaffelsesavtalene unngås.

2. Mulighetene for å endre anbudsmateriell bør økes

Dersom oppdragsgiver blir kjent med mangler ved anbudsmaterialet etter at det er offentliggjort, er adgangen til å foreta endringer unødig restriktiv. Og dersom det gjøres endringer som krever ny anbudsrunde, skaper dette betydelige administrative, økonomiske og tidsmessige byrder for både oppdragsgivere og tilbydere.

Direktivet bør gjenspeile at det med den teknologiske utviklingen er mulig å sikre likebehandling og åpenhet – også ved endringer – som bør føre til en betydelig frigjøring av mulighetene for å gjøre endringer.

3. Bedre muligheter for å bruke merker og standarder i anbud

Til tross for intensjoner om det motsatte, har den siste revisjonen gjort det vanskeligere å fremme bærekraftige initiativer i anskaffelser. Bl.a. er reglene for f.eks. bruk av merker og standarder spesielt ressurskrevende og i praksis svært komplekse og risikofylte for oppdragsgivere å anvende. Derfor bør muligheten for å bruke merkevarer og standarder (og andre bærekraftstiltak) forenkles betydelig.

4. Større fleksibilitet i bruk av prosedyrer og organisering av anbud

I dag har danske oppdragsgiver begrenset adgang til å benytte fleksible anbudsprosedyrer som anbud med forhandling og til å etablere dynamiske anskaffelsessystemer. En revisjon bør sikre at oppdragsgivere får tilgang til større grad av fleksible anbudsprosedyrer og dynamiske innkjøpssystemer, og det bør ses nærmere på hvor lenge rammeavtaler kan løpe.