Milliardanskaffelse i helsesektoren skapte politiske bølger

Konkurransen om «helseinformasjon i én felles journal» i regi av Helse Midt–Norge har skapt politiske bølger. Ingen norske ble prekvalifisert og Arbeiderpartiet spurte om det var uttrykk for regjeringens politikk under henvisning til mulighetene for innovasjon. Svaret fra regjeringen: Konkurransen følger regelverket, det er ulovlig å ta nasjonale hensyn – og anskaffelse og avtaleinngåelse er et ansvar for helseforetakets styre.

Utgangspunktet for et spørsmål fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (a) var dette: I prekvalifiseringen til anbudet for systemet helseinformasjon i én felles journal, både for sykehusene og de kommunale tjenestene til Helse Midt RHF ble det valgt 5 utenlandske leverandører. Det viktigste kriteriet var referanser til store kompliserte prosjekter som innbefatter fastleger, sykehjem og sykehus. Det er ikke gjennomført noen slike prosjekter i Norge før, og dermed har ikke norske selskap slike referanser.

Sivertsen minnet om Stortingets behandling av den nye anskaffelsesloven. Sentralt i behandlingen var mulighetene for innovasjon i forbindelse med offentlige innkjøp. Det var ett norsk selskap som søkte om prekvalifisering, men det nådde ikke opp.

I pakt med regjeringens politikk?

På denne bakgrunnen ville han ha svar fra helse– og omsorgsminister Bent Høie om anbudet var i tråd med regjeringens politikk?

Kontraktsverdien for anskaffelsen inklusive innføring og 10 års vedlikehold er av Helse Midt-Norge oppgitt til å være mellom 1,4 og 2,7 milliarder kroner. “Konkurransepreget dialog” ble valgt som anskaffelsesform.

Statsråd Høie opplyser i sitt svar at Helse Midt-Norge RHF har gjennomført en omfattende informasjonsinnhenting i forkant av anskaffelsen. Det har både vært innhentet skriftlige synspunkter fra markedet og blitt holdt flere leverandørkonferanser i 2015/2016, hvor målbildet om en felles journalløsning for hele helsetjenesten i regionen har vært kommunisert og diskutert med leverandørmarkedet. Det har vært bred støtte for målbildet om en felles anskaffelse, ifølge Høie.

Elleve sterke leverandører

– Helse Midt-Norge RHF har informert departementet om at det var elleve sterke leverandører som søkte om prekvalifisering, noe som må regnes som et høyt antall. Alle de elleve leverandørene tilfredsstilte minimumskravene som Helseplattformen hadde satt for å bli prekvalifiserte, fremhever statsråden i sitt svar.

Helseplattformen valgte finansiell soliditet, kompetanse/kapasitet og referanser fra sammenlignbare prosjekter som kriterier for utvelgelsen blant de prekvalifiserte kandidatene. – Dette er, fortsatte helse– og omsorgsministeren, kriterier som følger av anskaffelsesregelverket, og som er vanlige og aksepterte å bruke ved utvelgelse i prekvalifiseringer av leverandører som skal gjennomføre langvarige og krevende IKT-leveranser. Ifølge Helseplattformen er det ikke mulig å gi fordeler basert på nasjonal tilhørighet. Kriteriene og antallet leverandører som skal prekvalifiseres må kunngjøres som en del av invitasjonen til prekvalifisering, dvs. før man vet hvor stor interesse anskaffelsen vekker, og dermed hvor mange leverandører som vil melde seg.

Underleverandører

Ifølge Helse Midt-Norge har prekvalifiserte leverandører anledning til å benytte underleverandører. Det er ifølge Helseplattformen full anledning til å konkurrere om å komme inn som underleverandør også fremover i prosessen. – Det vil dermed først på et senere tidspunkt bli klart hvorvidt, og med eventuelt hvilket omfang norske leverandører inngår som en del av den endelige anskaffelsen, fastslo statsråd Høie.